– Da vi begynte sa vi at vi skulle gi ut det vi likte, og så har jeg merket at etter ti år at det jeg liker har forandret seg. Smaken forandrer seg og utviklet seg, og det gjør et forlag og.
10 år har gått, og flammen har ikke slukket. Selv om forlaget ikke lenger er å regne som nykommere i bransjen, og har flere etablerte forfattere i stallen. Men de holder seg fremdeles til det samme hovedsporet: å gi ut «bøker de liker».
Datoen for jubileet har allerede vært. 1. april 2008 startet Nils-Øivind Haagensen og Bendik Wold opp Flamme forlag. Nei, det var ingen spøk eller forsøk på å finne en mer spenstig stiftelsesdato – det var faktisk 1. april det hele startet for ti år siden. Da var de, ifølge forlegger Nils-Øivind Haagensen, «fylt av ungdommelig iver».
– Vi skulle erobre verden, selvfølgelig, forteller Haagensen med et smil.
– Jeg visste du skulle si det, skyter Geir Nummedal inn. Han tok over etter Wold i 2016, da sistnevnte skulle bli kulturredaktør i Klassekampen.
– Det var en sømløs overgang. Geir kjente jo godt til bokbransjen, og så er vi to ganske like og ulike på samme tid. Det betyr jo at vi får en ny type dynamisk utgivelsesliste, og det er bra og fint, forteller Haagensen.
I tillegg til de to forleggerne, jobber forfatter Linn Strømsborg i forlaget som markedsansvarlig.
– Det er ganske mye forlag for pengene, kan du si, sier Haagensen. Han forteller at det få kontor i Cappelen Damm-huset setter forlagsdriften i perspektiv når man hver morgen må gå gjennom de åpne landskapene:
– Da ser jeg tre personer sitte sammen, og tenker «Der har du ett flamme forlag». Jeg går forbi kanskje 42 Flamme-forlag før jeg kommer til oss. Det er litt morsomt å tenke på.
– Forleggeri, er det noen sak?
Selv om Wold og Haagensen ikke ga planene om verdensdominans noen tidsfrist for ti år siden, virket det de første årene som om de var på god vei:
– Vi hadde overdrevne optimistiske tall de første tre årene, som vi ganske kjapt måtte justere. Vi var så heldig at Frode Grytten ga ut bok hos oss i vårt andre år. Den gjorde det ganske bra, og da ble vi litt høye på pæra. Den andre boken vi ga ut var Linn Strømsborgs Roskilde, og jeg husker godt da Bendik ringte meg mens jeg var på ferie, på en strand i Frankrike, og fortalte at ARK har kjøpt inn 600 eksemplarer av boka. Jeg husker jeg sa: «Forleggeri, er det noen sak?», og så flirte vi. Og vi har ikke fått kjøpt inn noe særlig siden, men akkurat da var det sånn «hey, dette er jo lett». Men det er jo ikke det altså, forteller Haagensen.
– Jeg vil jo ikke si vi har det forutsigbart, og det menes utelukkende positivt, legger Nummedal til, og Haagensen er enig:
– Vi er fortsatt sårbare for utsettelser, for vi har jo ikke to super-reserver vi kan bytte inn, som større forlag har. Men det bedre nå enn for 5 år siden, selv om det fortsatt må kjøres på gult lys i veikryssene. Men vi jobber med saken. Det går fremover, men det går sakte – man må jo legge et stort grunnlag.
Og grunnlaget har de lagt. I forlagets startfase knyttet de til seg mange debutanter, som senere skulle bli etablerte forfattere.
– Når du er ny og har ingen, så blir det av nødvendighet mange debutanter. Det var jo noen som trodde vi hadde et par overganger i boks, litt sånn som Stordalen gjorde med å inngå avtaler med etablerte forfattere og slik få en slags tjuvstart. Men vi begynte på null og det var sånn det skulle være, sier Haagensen.
For det er en spesiell type debutanter som søker til Flamme, hevder forleggerne:
– Det er visse personligheter som søker til et nytt forlag. Det er én type debutanter som har en viss konservatisme, som gjerne vil bli utgitt på de store, gamle, ærverdige forlagene som Gyldendal, Oktober eller Cappelen, hvor det føles trygt fordi de har holdt på i hundre år. Og så er det heldigvis en viss type som vil prøve det nye, og det har vært det mest gledelige de siste årene, opplevelsen ved å få oppdage talentene.
Sjanger, ikke bøker
– Det er en tydelig lojalitet fra forfatterne, som gjerne vil fortsette å være hos oss. Jeg tror veldig mange av de som var med fra starten, føler de har en delaktighet i å bygge dette lille huset. Og de gjorde jo det, forteller Nummedal.
Flammes hevder at de «ikke utgir sjanger, men bøker».
– Jaja, du må ringe Bendik om den setningen, det var han som skrev den, flirer Haagensen, og legger til:
– Det vi mener er at vi også vektlegger boka som typografisk produkt. Vi har jobbet bevisst med samme designer, Aslak Gurholt Rønsen, hele veien. Så den setningen betyr vel det at vi ikke bare verdsetter boka innholdsmessig, men også som objekt, da. Bøkene vi utgir er gjenkjennelige og vakre.
– Det er et viktig poeng at Flammes forlagshistorie også er en designhistorie. Vi håper jo at dersom noen skal oppsummere Flamme som forlag, også sier noe om designet vårt, sier Nummedal.
Selv om designet er relativt uforandret, er det forskjell på Flamme for ti år siden og Flamme i dag.
– Forlaget har alltid vært redaktørstyrt. Bendik ga ut det han ville, og jeg ga ut det jeg ville. Og når Geir kom inn for Bendik tok jo han med seg sine preferanser. Så da vil jo Flamme som forlag naturlig få en litt annen teint.
Singler
– Det er jo det mest distinkte hos oss, boksingelen, sier Haagensen. Ideen til den de små lefsene, som ofte er det første man tenker på ved Flamme, var det han selv som hadde:
– Jeg hadde ideen til singlene før jeg begynte i Flamme, men det var ikke en klart utformet ide. Da Flamme ble stiftet ville jeg vi skulle lage boksingler, slik som man hadde platesingler. Jeg ville bare gjøre det fort og farlig, og Aslak ville heldigvis diskutere design.
De små heftede boksinglene er aldri på mer enn 32 sider – for det tillater ikke designet. De er enkle i utformingen, og kommer med et omslag, som må brettes rundt selve innmaten, og alle tilknyttet forlaget må brette:
– Har vi tid så må alle brette. Til og med kona mi har brettet, hjemme i stua på kveldstid, forteller Nummedal.
– Ja, men det var verre før kan jeg love deg, skyter Haagensen inn. – Da måtte vi stifte, og lime og herregud. Det var mye arbeid ass, men da hadde vi mere tid også.
Boksinglene er å betrakte som eksklusive utgivelser:
– Opplaget er alltid på 500 eksemplarer, og kun ett opplag. Sånn har det alltid vært, sier Nummedal.
Forlagets «singelklubb», altså medlemslisten over de som mottar hver eneste boksingel, er på rundt 250 medlemmer. Selv om det ikke er med singlene Flamme skaper sitt overskudd, er det forlagets hjertebarn.
– Forleggere er jo veldig langsomt arbeid, og boksingelen kompenserer litt for det. Det har ikke vært en eneste boksingel som det ikke har vært utrolig morsomt å jobbe med, forteller de to forleggerne, og legger til at singlene gjennom sine ti år har bidratt til å forme flere forfatterskap.
– Med singlene frir du deg litt fra den vante leseopplevelsen og kvalitetsbedømmelsen du har med de vanlige bokutgivelsene. Singelen kan over tid være med på å forme litteraturen som uttrykk, både i det enkelte forfatterskapet, men også i den samtidige litteraturen, forteller Haagensen.
Typisk flamme
– Hvis jeg er overrasket over noe når jeg nå ser tilbake på de siste ti årene, så er det at vi har gitt ut såpass mye ikke-skjønnlitterært. Da vi startet var tanken at vi bare skulle gi ut skjønnlitteratur, men vi har blitt et forlag som gir ut alle sjangre. Noe av grunnen til dette er preferansene, at det er bøker som enten jeg, Bendik eller Geir har likt, men noe av det er situasjonsbestemt, forteller Nils, og trekker særlig frem boken Motgift som de ga ut etter 22. juli og boksingelen Lys lue, John Erik Rileys notater fra Women’s March i Washington D.C.
Gjensyn og tilbakeblikk
– Hvis du ser på 2017-lista i fjor så var den så godt som ren skjønnlitterær, og men i år er det større sjangerspirk på lista, sier Nummedal.
I forbindelse med tiårsjubileet lanserer Flamme en samling av boksinglene Flamme har utgitt via Singelklubben fra 2008-2018, med forord av Monica Isakstuen.
– Det er forlagshistorien vår, forteller Haagensen.
– Vi kommer nok til å gi ut en pocket til, men så må vi kanskje vente litt, vi kan jo ikke ta igjen frontlisten vår heller. Det viser frem en spennvidde og en historikk. Du finner jo virkelig alt mulig her, sier Nummedal.
I tillegg til det kommer Flamme med sin aller første ungdomsbok, Smadra av Brynjulf Jung Tjønn.
– Det er vi veldig stolte av. Det komme ikke til å komme mange ungdomsbøker på Flamme. Men de skal være virkelig gode. Det blir en liten, men sterk gren av Flamme, forteller Nummedal, som i sin tidligere stilling som redaktør for barn- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm var redaktøren til Tjønn.
Det blir også gjensyn med andre kjente Flamme-forfattere, som Nils Chr. Moe-Repstad, Audun Mortensen, Olav Løkken Reisop, og Heidi Furre.
Fremover
– Hvordan skal de neste ti årene se ut?
– Da skal vi jo ha forfattere som har etablert seg. Det er en del Flamme-forfattere som har blitt tydelige i landskapet, som for eksempel Tiril Broch Aakre, Linn Strømsborg, Lotta Elstad, Heidi Fure. Dette er fire sterke forfatterskap som har tatt steget til et større publikum. Vi vil jo at våre forfattere skal nå ut til flere selvfølgelig, det er alltid målsetningen, sier Nummedal.
– Fase to er enkel; vi må vokse, men så må forfatterskapene også vokse. Alle kommer til å gjøre det, noen kommer til å vokse mer kommersielt enn andre og det er vi avhengig av. Vi må sørge for at disse påbegynte, veldig lovende forfatterskapene blir seriøse aktører i samfunnslitteraturen. Og det skal vi få til, avslutter Haagensen.
