Fikk oppfordring i barnebursdag

Mari Grydeland (f. 1976) er utdannet journalist og har jobbet som programleder i NRK, og som journalist i aviser som Dagbladet, Dagsavisen og DN. Hun har utgitt flere bøker for voksne, og i fjor debuterte hun med sin første barneroman, Kys mik. Denne høsten er hun aktuell med oppfølgeren – som ble til etter en barnebursdag.

Forfatter: Mari Grydeland

Aktuell med: Kjæreste på pause – en bulletjournal (Aschehoug)

– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

– Kjæreste på pause – en bulletjournal er en frittstående oppfølger av den forrige boka jeg skrev i fjor som het Kys Mik. I en barnebursdag møtte jeg en veldig morsom jente som mente jeg måtte skrive en oppfølger, for hun lurte så veldig på hva som skjedde med Sara og Emmy. Hun mente også den skulle hete Sommerskatten, for alle barn elsker sommer. Og så begynte jeg bare å jobbe med boka med utgangspunkt i dette forslaget. Men tittelen ble en annen.

– Tre barnebok-favoritter:

– Jeg er litt gal etter Tove Jansson og bøkene hennes. Både som barn og voksen. Særlig bøkene Trollvinter og Sent i november. Alt av Roald Dahl er også på pallen, sammen med Astrid Lindgrens verk, så klart.

– Sjekk ut:

– Jeg gleder meg til å lese tredje bind av Alma Freng sammen med sønnene mine, og så må jeg sjekke ut Herman bestselgeren til Erlend Loe og Herman Flesvig. Jeg hadde ekstremt maur i rumpa som barn, og datteren min mener bestemt jeg har udiagnostisert ADHD. I tillegg er jo både Fles&Loe veldig morsomme, så noe må det jo være her som funker for meg.

– For de mindre barna og foreldrene deres så vil jeg anbefale Jon Klassens Jeg vil ha tilbake hatten min. Helt utrolig uttrykksfulle illustrasjoner, og god-creepy følelse helt til slutt.

– Hvordan jobber du?

– Jeg jobber når som helst, men ikke hvor som helst. Ikke på café for eksempel. Da blir jeg bare sittende å glo på folk. Når det gjelder strukturen så har jeg ingen stor plan, bare følger etter karakterene og ser hva slags situasjoner de havner oppi. Og så trenger jeg deadlines. Jeg har nemlig alltid mange prosjekter gående samtidig, så da trenger jeg hjelp til å prioritere.

– Din egen favorittillustrasjon?

– Åh, jeg må si alle illustrasjonene i I Morgentåkedalen (1981) er helt magiske. Jeg får faktisk fortsatt frysninger nedover ryggen når Grumleren dukker opp. Illustrert av Ronald Jakobsen og skrevet av Jan Deberitz. Ellers renner jo Norge over av bra illustratører om dagen! Som Nora Brech, Nora Dåsnes og Mari Kanstad Johnsen for å bare nevne tre. De er amazeballs.

– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Det er så mange! Fra Den hemmelighetsfulle hagen av Frances Hodgson Burnett, til Maurice Sendaks – Til huttetuenes land. Den siste må jeg ha lest minst hundre ganger. Synes også Spike Jonze´filmversjon var kjempefin også, men den er nok mest for voksne.

– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Jeg skulle gjerne dratt på telttur med Snusmumriken! En lugn type som ikke lar seg vippe av pinnen og som setter pris på frihet og det enkle liv. Hva har du i pipa, di, egentlig, ville jeg spurt ham.

– Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Helt ærlig er jeg nok dessverre litt lik Filifjonka. Har tre barn og stresser noe sinnsykt med rengjøring hvis vi skulle få besøk. Why! Skulle ønske jeg var med Tooticki. Hun er mer chill, og plages ikke av alt som er usikkert her i livet. Det er jo det meste.

– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Jeg synes absolutt den bør være litt morsom og rampete, men jeg har en ekstra forkjærlighet for det som er «kleint». Alt som er pinlig er ekstra gøy. Og så må det gjerne være masse følelser også. Det må brenne litt!

– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Er det lov å takke nei, og heller ønske seg teselskap hos Karlson på taket? Han er så herlig bekymringsløs, men driver ikke og banker folk hele tiden, som Pippi. Jeg er nemlig veldig konfliktsky. Harry Potter og alt det skumle han snubler opp i? Nei, det tør jeg i hvert fall ikke!