LYRISK: Høsten her med kulingvarsler og snø i fjellet. Vi henter fram Herman Wildenveys høstlige port.
Vi har lagt sommeren bak oss:
Borte er fuglenes salige sang,
borte er menneskestøi.
Borte er sommeren ennu engang.
Den gikk ikke bort, den fløi.
Få steder er savnet av sommeren så vemodig uttrykt som i ett annet av Herman Wildenveys (1885-1959) mange finstemte dikt, «Fergemann tid»: – Og tiden ror i sin vante ring og legger en sommer bak.
Den gamle Orientering- og Dagbladet-redaktøren, nå vin-importør, Kjell Cordtsen forteller at det til den rotløse Herman Wildenveys 40 årsdag ble startet en nasjonal innsamlingsaksjon for å gi den omflakkende dikteren og hans kone, Gisken et fast sted å bo: «Knut Hamsun og to tidligere statsministre – Gunnar Knudsen og Johan Ludwig Mowinckel – støttet aksjonen. Og Hergisheim – Hermans og Giskens heim – ble reist i Stavern.
– Herregud, sukket Herman, – det er første gang jeg har opplevd at tømmermennene innfinner seg før rusen!
Har du Tidal kan du her høre Birgitte Grimstad tolke Fergemann tid til musikk av Geirr Tveitt.
Fergemann tid
Gå inn i din høstlige haves port
og lytt i den stille kveld.
Det er som du hører en båt ro bort
og båten er jorden selv.
Den legger ut fra en sommers strand
med sommerens liv ombord.
Og tiden, tiden er fergemann
som puster og ror og ror.
Det er som et ekko rundt omkring
av svinnende åretak.
Og tiden ror i sin vante ring
og legger en sommer bak.
Blomster og vekster og busker og trær
– står som de ikke tør
å spørre hvor kursen i kvelden bær,
men luften omkring dem spør:
Hvor ror du hen, du jordens båt,
fergemann Tid – hvorhen?
Og haven suser forgrått og våt:
Kommer du snart igjen?
Herman Wildenvey
Herman Wildenvey, «Mine sangers bok. Dikt i utvalg», det første verset er utdrag fra diktet Strandens høst (Gyldendal, 1950)
Birgitte Grimstad, «Tonen. Birgitte Grimstad synger Geir Tveitt», (Mudi, 2008)
Les også: «En lampe på bordet brenner»
