Skal det være «årets nifseste»? Et drama i isødet? Eller en stinkende, historisk litterær krim?
Mikael Niemi er endelig tilbake – denne gang som «krim-forfatter». Håkan Nessers to store etterforskere møtes i hans nyeste roman. «Bølgen»- og «Skjelvet»-filmmanusforfatter John Kåre Raake har beveget seg inn i bøkenes verden. Og Leïla Slimani og C J Tudor gjør sitt ytterste for å skremme vannet av deg.
Det er nok å velge på av nye innbundne krim- og spenningsbøker som kan følge med påskeegget opp på hytta, eller som kan være med ut på kafébordet i bypåsken. Eller lastes ned på brett eller lyttes til på tur. I Bokbarometerets lille «Krim spesial» har vi sirklet inn fem av anmelder-favorittene:
Leïla Slimani: Vuggesang
«Årets nifseste», erklærer VGs anmelder Elin Brend Bjørhei om Slimanis thriller, Vuggesang. Hun triller en sekserterning, og skriver videre at boken tilbyr en ubehagelig leseropplevelse: «Vuggesang er en gjennomtrengende thriller som etterlater et fysisk ubehag – og undertegnede var satt ut i flere dager etter siste setning.»
Andre anmeldere er også begeistret. Gro Jørstad Nilsen i Bergens Tidende skriver følgende: «Denne prisvinnende romanen har en sjokkartet virkning. (…) Slimanis følsomme, direkte og jordnære språk kommer til sin fulle rett i Thomas Lundbos finstemte oversettelse. Språket skaper en nervøs uro under den tilsynelatende barnevennlige overflaten.»
Slimanis thriller starter med et mareritt: en baby er død. Barnet tilhører juristen Myriam og musikkprodusenten Paul, som forsøker å være det perfekte par, med gode karrièrer, et rikt sosialt liv og å gi barna en god oppvekst. Sistnevnte skaffer de seg hjelp til, gjennom den middelaldrene barnepiken Louise. Hun blir raskt uunnværlig for den lille familien, men Myriam og Paul vet ikke om hennes mørke sider. Det forblir en hemmelighet helt til den dagen tragedien treffer.
Den fransk-marokkanske forfatterens bok har gått sin seiersgang i Frankrike, og var en av de mest omdiskuterte bøkene da den utkom i 2016. Boken er Slimanis andre bok, og skaffet henne Goncourt-prisen. Vuggesang er nå under oversettelse til 40 språk, og i Frankrike alene nærmer salgstallet seg én million solgte bøker.
John Kåre Raake: Isen (Gyldendal)
Han er bokdebutant, men skrive har han definitivt gjort før. John Kåre Raake er – sammen med Harald Rosenløw Eeg – filmmanusforfatteren bak monstersuksessene «Bølgen» og «Skjelvet». Natur-omgivelsene er ugjestmilde også i Raakes Isen, som utspiller seg på Nordpolen. Sentralt i handlingen befinner tidligere spesialsoldat Anna Aune seg. Hun har flyktet fra nær sagt alt og alle og isolert seg i en luftputebåt sammen med forskeren Daniel Zachariassen. De skal la seg drive med isen gjennom polarvinteren, samtidig som de skal dokumentere klimaendringenes ødeleggelser. En dag lyser en nødrakett opp den nattsvarte himmelen rett over den kinesiske forskningsbasen få kilometer unna. Vel fremme i den kinesiske leiren blir Anna og Daniel møtt av et marerittaktig syn: I basens laboratorium finner de forskerne dekket av is, fastfrosset i bevegelsen. En voldsom temperatursenkning har tatt livet av dem i løpet av brøkdelen av et sekund.
VGs Sindre Hovdenakk mener Raake har levert en svært god spenningsdebut: «Isen er en teknisk sett nær fullkommen thriller, profesjonelt skrevet. Raakes språk er på sitt beste frosset ned til korte, konkrete setninger – klare som iskrystaller.
«Jeg elsker hvordan forfatteren bare stuper rett inn i handlingen og holder spenningen oppe gjennom hele boka. Det skal noe til, det pleier jo alltid å bli noen transportetapper underveis, men ikke i «Isen». Her er det bånn pinne fra start til mål», skriver Gunnar Gran i Stavanger Aftenblad og gir Raake en sekser.
C. J. Tudor: Gullungen (Cappelen Damm)
«Som leser får man assosiasjoner til klassikere som Stephen Kings barndomshorror Stand By Me eller It, såvel som den moderne seriesuksessen Stranger Things. Men årets vinner skaper et helt eget skrekkunivers i sin debut som forfatter. Frykt stikker aldri så dypt som i barndommen, og når hun bretter ut forholdet mellom Eddie og vennene Fat Gav, Hoppo, Metal Mickey og Nicky og deres skjellsettende opplevelser, markerer det starten på et svært lovende forfatterskap.» Dette uttalte juryen da C.J Tudor nylig mottok Gullkulen for Krittmannen, som fjorårets beste krim- og spenningsbok.
Nå er hun aktuell med Gullungen, oversatt av Guro Dimmen. Her følger vi en lærer som vender tilbake til hjemstedet for å være sensor på skolen han en gang gikk på. Læreren har intet ønske om å se Arnhill igjen og bli konfrontert med gamle spøkelser. Stedet som rommer så mange dystre historier som rammet gjengen hans: forræderi, selvmord, drap, og at hans egen søsters forsvinning.
«C. J. Tudor markerte seg sterkt med Krittmannen, men denne boka plasserer henne virkelig på kartet», skriver Kirkus Review om Gullungen, som krim-kollega Lee Child blurber som «utsøkt på alle måter».
Håkan Nesser: De venstrehendtes forening (Gyldendal)
Håkan Nesser har skaffet seg en betydelig tilhengerskare her i Norge – både hva gjelder krimbøkene og hans øvrige romaner. Nå er det krim det gjelder – og ikke en hvilken som helst utgivelse. Det har gått hele femten år siden den siste boken om Van Veeteren utkom, og seks år siden den forrige boken om Gunnar Barbarotti utkom. Nå møtes Nessers to politietterforskere i De venstrehendtes forening, oversatt av Elisabeth Bjørnson.
Da Marten og Reimus gikk på barneskolen sammen dannet de «De venstrehendtes forening». Noen tiår senere brenner et gammelt pensjonat ned til grunnen og flere mennesker omkommer. Hendelser i fortiden og nåtiden henger sammen, men det finnes ingen igjen i live som kan forklare hvordan. Nesten ingen …
«Når Håkan Nesser er i toppform, er det få som matcher ham som spenningsforfatter», mener Adresseavisens Ole Jacob Hoel og triller terningen til en femmer. Der lander også VGs terning: «Snart 69 år gamle Håkan Nesser er som vellagret vin av den riktige sorten: Han blir bare bedre med årene», skriver anmelder Sindre Hovdenakk. Bokkjøperne synes å dele begeistringen. For øyeblikket er boken utsolgt fra forlaget.
Mikael Niemi: Koke bjørn (Oktober)
Det er snart 20 år siden Mikael Niemi brakdebuterte med den fornøyelige Populærmusikk fra Vittula. Her fulgte vi Matti og hans tause kamerat Niila og deres eskapader i strøket Vittula (=Fittemyra) i Pajala i svensk-finske Tornedalen, hvor rockemusikken og læstadinismen barket sammen. Har du ikke har lest den: gjør så. Bokens åpningsscene er alene verdt pocketprisen.
I sin nyeste roman Koke bjørn har Niemi forflyttet seg bare ti mil nordover, til Kengis i Nord-Sverige. Men han har reist atskillig lengre i tid – helt tilbake til sommeren 1852, da prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Som forlaget så beskriver handlingen: «Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde.»
Truffet er også norske bokanmeldere blitt. VGs Sindre Hovdenakk triller terningen til en sekser:
«Suveren spenning! … en mangfoldig, mystisk og engasjerende roman. Med et språk som gløder … en bok som sitrer av engasjement og medfølelse, men også av dumskap og grenseløs brutalitet. Koke bjørn er ganske enkelt en stor litterær opplevelse.»
En blank sekser blir det også fra Ole Jacob Hoel i Adresseavisen: «Formidabel formidling. Den helt lille historien midt oppe i den helt store historien. Ulikt alt annet du har lest … [Niemi] har bydd på så vel science fiction som krim, men uten den overdådige humoren og lokalkoloritten fra Populærmusikk fra Vittula, har det liksom ikke blitt det samme. Ikke før denne utrolige romanen. Her er finlandssvensken med sameblod igjen på hjemmebane.»
«Denne romanen stinkar: av kadaver, fattigdom og helvetes svovelpølar. Det er berre ein av kvalitetane ved Koke bjørn … ein kriminalroman av godt gammalt merke», mener NRKs Marta Norheim.
Romanen er oversatt av Erik Krogstad.
I morgen: Ti litterære smøretips for en krimfri påske.
Hovedbildet: Leila Slimani (Foto: Catherine Hélie / Editions Gallimard)
