Gullkule til krittmann

«Årets vinner skaper et helt eget skrekkunivers»: Juryen ga Gullkulen 2019 til CJ Tudors «Krittmannen» (oversatt av Guro Dimmen).

«Juryen har hatt en herlig, men vanskelig oppgave». Slik beskriver juryen – bestående av Elin Brend Bjørhei, Asbjørn Slettemark og Fredrik Wandrup – oppgaven med å sirkle inn fjorårets beste oversatte krim-roman. «Det er en glede å få anledning til å lese så mange gode kriminalromaner, og i år har utvalget som er sendt til vurdering, av virkelig høy klasse. Desto større er utfordringen å plukke ut bare noen få av dem til nominasjonslisten og til slutt kåre en vinner. Vi registrerer at norske forlag er raske til å fange opp kvalitetssterke romaner fra mange kanter av verden.»

Gullkulen ble innstiftet for to år siden av Krimfestivalen, med formål å stimulerer forlagene til ytterligere satsing på kvalitetskrim. Det første året var det Michel Bussi som vant med Etter styrten, og i fjor vant Ane Riel med Harpiks.

I år går Gullkulen til CJ Tudor for hennes oppsiktsvekkende debut Krittmannen (Cappelen Damm) solgt til 39 land allerede før utgivelsen.

Et helt eget skrekkunivers

Om vinneren sier juryen blant annet: «Som leser får man assosiasjoner til klassikere som Stephen Kings barndomshorror «Stand By Me» eller «It», såvel som den moderne seriesuksessen «Stranger Things». Men årets vinner skaper et helt eget skrekkunivers i sin debut som forfatter. Frykt stikker aldri så dypt som i barndommen, og når hun bretter ut forholdet mellom Eddie og vennene Fat Gav, Hoppo, Metal Mickey og Nicky og deres skjellsettende opplevelser, markerer det starten på et svært lovende forfatterskap.

Årets vinnerbok starter med en makaber forbrytelse. Men rammen er mye bredere enn oppklaring av dette drapet. Deler av skildringen låner fra den psykologiske thrilleren med en forteller leseren etter hvert ikke vet om man kan stole på. Et stort vendepunkt på slutten får det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren. Boken er en oppvekstroman, populært kalt «coming of age»-story på engelsk. Samtidig er den en grøsser, en sjanger som har fått en renessanse i det siste.»

 

Dette var de fem øvrige nominerte:

Anders de la Motte: Høstdåd (Aschehoug) Oversatt av Bodil Engen

Sveriges svar på Torkil Damhaug treffer med denne boka midt i den internasjonale trenden av nære, psykologiske thrillere. Det dirrer under overflaten i Anders de la Mottes troverdige og sterke beskrivelse av et lite bygdesamfunn i Skåne. Mens bladene faller, dykker en nytilsatt, kvinnelig politisjef ned i et mørke som inneholder flere skjeletter fra fortiden. En proft plottet, spennende og overraskende krim om skjebnesvangre hendelser ved vann.

 

Niklas Natt och Dag 1793 (Cappelen Damm) Oversatt av Henning J. Gundersen 

Natt och Dags beskrivelser av den degenererte svenske adelen er like sjokkerende og medrivende som de er lidenskapelig skrevet. De boltrer seg i grusomheter og unevnelige fetisjer, mens fattigfolkets strev portretteres på rørende vis. Mellom står fylliken og krigsveteranen Mickel Gardell, som snubler over et sønderamputert lik i det skitne Stockholm-vannet. Natt och Dags brutale historiske krim får moderne nordic noir til å fremstå som litt krangling i barnehagen.

William Shaw: Fuglekikkeren (Goliat) Oversatt av Anlaug Lia

Et strålende eksempel på den typen krim der etterforskeren må konfrontere seg selv og sin egen barndom for å løse gåten. Mens politibetjent William South etterforsker et brutalt mord på en nær bekjent, får vi stadig bilder fra hans oppvekst i Nord-Irland. En besettende historie, fortalt med språklig virtuositet og psykologisk kløkt. Samtidig er boka en vakker skildring av et landskap med et fascinerende fugleliv. En ornitologkrim, kanskje den første i sin sjanger.

Fred Vargas: Istider (Aschehoug) Oversatt av Eva-Marie Lund

Få europeiske krimforfattere er på samme toppnivå som Fred Vargas, som nok en gang har sydd sammen en krimklassiker av vidd, plott og fargerike figurer. Hva skjedde egentlig da en gjeng franske turister og vitenskapsmenn blåste inne i en storm på Island for mange år siden, og hvorfor begynner de brått å dø, én etter én? «Istider» er Vargas på sitt beste.

 

Søren Sveistrup: Kastanjemannen (Gyldendal) Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Lemmene sitter løst i skaperen av «Forbrytelsen», Søren Sveistrups nifse debutthriller hvor en seriemorder legger igjen kastanjemenn på åstedene. Forbilledlig fortalt om to politietterforskere som kastes inn i en heseblesende og uhyrlig spennende jakt hvor forfatteren utnytter sin bakgrunn fra tv-seriens verden til fulle og viser hvilken eminent og proff plotbygger han er.

 

 

(Foto: Cappelen Damm)