Uavhengige historikere og jurister inn i en komite. Det blir resultatet av vårens store strid mellom Kjartan Fløgstad og forfatterforeningen.
«Jeg kan vanskelig bli stående i en forening som ber jødehatere, rasister og holocaustfornektere om unnskyldning», sa Kjartan Fløgstad. Etter 50 års medlemsskap meldte Kjartan Fløgstad seg ut av Den Norske Forfatterforening (DnF) fra talerstolen og salen var lamslått. Flere forfattere gråt og det var sjokk, forbauselse og delvis sinne. Da årsmøtet fikk summet seg, ble det, etter forslag fra Edvard Hoem og Thorvald Steen, vedtatt å sette ned en uavhengig gruppe som ser på saken.
Kastet ut medlemmer
I 1945 var det mange slags krigsoppgjør i Norge. Den norske forfatterforening (DnF) kastet ut flere kolleger. I 2015 var det Sigmund Løvåsen som ledet DnF og han sa på et medlemsmøte: «DnFs «Æresrett» består av tre medlemmar. 17 forfattarar som ikkje var medlemmar av NS blir dømt av DnFs æresrett. Blant straffene er Inndratt inntekt, karantene i utgivelse, og ein form for «skriveforbud». Dette siste var ansett som mange som verre enn fengselsstraff. Dei som blir ekskludert frå DnF blir boikotta av forlaga sine. Kvart femte medlem var ramma av æresrettens dommar.»
Dette ledet opp til at DnF ved 125-årsjubileet i fjor ba 17 forfattere om unnskyldning. DnF beklaget at æresretten ble opprettet og avgjørelser ble tatt basert på feilaktige opplysninger.
Strid om unnskyldning
Forfatterne Kjartan Fløgstad, Tore Rem og Espen Søbye skrev flere artikler i tiden mellom jubileet og årsmøtet om konsekvensene av en slik unnskyldning. Fløgstad antydet i talen at unnskyldningen er en renvasking av forfattere og har brukt poet og tidsskriftredaktør Alf Larsen (1885-1967) som eksempel på en forfatter med problematiske holdninger både før, under og etter krigen. Antroposof-entusiast og advokat Cato Schiøtz sa til Klassekampen at Alf Larsen ble rehabilitert da foreningens unnskyldning ble fremført. André Bjerkes virksomhet i Gunnar Stenersens forlag har også vært problematisert gjennom debatter den siste tiden.
– Ingen kommisjon
Etter styremøtet i Den norske forfatterforening 2. mai håper leder Heidi Marie Kriznik å kunne offentliggjøre hvem som skal sitte i komiteen. Hun vil ikke bruke ordet granskningskommisjon.
– Vi kaller det en komité. Den skal se på alle sider av æresrettens virke i 1945, sier hun.
– Hvem peker ut disse fem?
– Det gjør styret, jamfør årsmøtevedtaket.
– Kjartan Fløgstad kritiserte det sittende styre i Den norske forfatterforening på årsmøtet. Er det da riktig at dere skal peke ut hvem som skal sitte i komitéen?
– Årsmøtet ba styret om å nedsette komitéen, årsmøtet er det høyeste organet.
Fløgstad vil ikke blande seg inn
Kjartan Fløgstad vil ikke yppe til ytterligere bråk nå.
– Bør styret peke ut medlemmene siden styret er de som kritiseres?
– Jeg skal ikke ha sterke meninger om indre forhold i en forening jeg ikke lenger er medlem av
– Hvem bør sitte i en slik komité?
– Foreningen er suveren til å bestemme dette, men jeg har ønske om en advokat som har peiling på både sivilrett og foreningsjuss. Jeg håper de får inn god juridisk kompetanse, svarer Fløgstad.
Heidi Marie Kriznik sier at av de fem medlemmene de vil spørre, er det folk med kunnskap om foreningsjuss, rettshistorie og historie. Arbeidet honoreres og komitéen skal komme med en skriftlig fremstilling som legges frem på forfatterforeningens årsmøte i 2020.
(Artikkelforfatteren er medlem av Den norske forfatterforening og deltok på årsmøtet.)
