DAGENS SOMMERGJEST: Johanna Birkeland stifter et nytt litterært bekjentskap denne sommeren.
Johanna Birkeland er sjefsredaktør i Bonniers barnebokavdeling. Hun mener alle entusiastiske barnebokformidlere fortjener en stor favn med blomster, og om hun hadde vært kulturminister for en høst ville hun nijobbet for leselysttiltak hos barna.
– Hvor tilbringer du ferien?
– I sommerhuset i Sverige, på stappfull familiehytte på Vestlandet, og kanskje en tur til Paris.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Morgenbad, langsom mat og fine folk.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Denne sommeren har jeg det veldig fint med trilogien om Jana Kippo av Karin Smirnoff. Føler jeg har fått en ny, men litt dust venn. Jeg bruker også sommerferiene på å lese kokebøker. En slags guilty pleasure kan man si.
– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?
– Litt begge deler.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Masse salater, jordbær, nybakt brød og drinker med grapefrukt.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Tror det kunne blitt en veldig morsom kveld hvis jeg inviterte alle bokfolk jeg samarbeider med.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Alle entusiastiske barnebokformidlere fortjener en stor favn med blomster.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Jeg hadde nijobbet for å øke støtten til alle mulige formål som er med å bidra til leselyst hos barna. Det går faktisk nedover med barn og unges leseevner, så her må regjeringen på banen asap!
– Hvis du kunne satt én bok på pensum i norske skoler; Hvilken og hvorfor?
– Den siste isbjørnen av Hannah Gold som vi utgir i høst! Det er en fantastisk fortelling om vennskapet mellom et barn og en isbjørn. Handlingen er lagt til Bjørnøya, og boka skildrer klimaendringer på en sår, men likefult håpefull måte. Som leser sitter man igjen med en følelse av at ingen er for liten til å gjøre en forskjell. Og det er jo sant.
