Fantastisk og frustrerende comeback

ENDELIG TILBAKE: Cormac McCarthy (foto: Beowulf Sheehan)

ANMELDT: Cormac McCarthy er tilbake med en sjeldent nydelig skrevet bok om sorg, tap og fortidens spøkelser.

Cormac McCarthy kommer med sin første bok på 16 år, og den leverer. Passasjeren er en trist og sår roman som hele tiden holder leseren på alerten. Historien om Bobby Western, som rømmer fra fortiden, tar hele tiden uventede retninger.

Et liv fullt av sorg

Handlingen finner sted på 80-tallet i Mississippi hvor Bobby Western jobber som dykker, og han blir kalt ut for å se etter overlevende i et fly som har havnet på havets bunn etter en styrt. Både den svarte boksen og en passasjer er borte, og det står ingenting om dette i avisene i dagene som følger. Vi følger Bobby videre på land og i vann, i vrak og på oljerigger. Bobby navigerer et liv fult av sorg, sorg for søsteren som tok livet sitt og sorg for farens rolle i utviklingen av atombomben.

Parallelt med historien om Bobby, får vi små bruddstykker fra livet til hans elskede, suicidale søster Alicia, et mattegeni med schizofreni. Alicia lever livet sammen med hallusinasjonene sine om blant annet Talidomid-Tassen med luffer istedenfor hender, som besøker henne om kveldene når hun ikke tar medisinene sine. Alicia tilbringer mye tid på institusjonen Stella Maris, som også er navnet på oppfølgerboken som slippes allerede i desember.

Mangfold av tematikk


Cormac McCarthy:
Passasjeren
roman
Gyldendal
416 sider
Oversatt av Knut Ofstad

Passasjeren handler kanskje først og fremst om sorg og tap. Som havet han dykker i, er Bobbys sorg tilnærmet bunnløs. Han lengter etter døden mens han glir gjennom livet, hjemsøkt av farens handlinger og kjærligheten til Alicia. Men McCarthy, som forteller mye av handlingene gjennom dialog mellom forskjellige karakterer, er også innom temaer som sjelen, Gud, kvantefysikk og JFK. Det er et stort spekter av forskjellige karakterer som hopper inn og ut av fortellingen, og få som blir værende lenge.

Som Bobby Western er romanen flyktig og vanskelig å få fatt i – den krever mye av leseren. McCarthy hopper fra dialog til beskrivelse tilbake til dialog uten ordentlig tegnsetting, slik man hele tiden må følge med, men det er også stilen og særpreget som gjør dette til et lite mesterverk av en bok.

Fortidens spøkelser

Romanen er også frustrerende fordi den vrir og vender på seg, man vet aldri helt hvilken historie man leser – er det en triller om en forsvunnet passasjer fra et fly på havets bunn, en kjærlighetshistorie om Bobbys kanskje incestuøse forhold til søsteren? Eller en bok om en fars synder? Den er vel litt av alt, men boken gir oss få svar og virker som endrer mål og mening hele tiden, noe som gjør det til en nervepirrende og utfordrerne leseropplevelse, men likevel en fantastisk en.

Cormac McCarthy har gitt oss en sjeldent nydelig skrevet bok om sorg, tap og fortidens spøkelser – en bok man kunne lest igjen i morgen og fått en helt ny leseropplevelse.

KRISTIN HARTVEDT

 

 

 

0 Delinger