Et høyre svingslag

«Jeg skriver denne boken fordi jeg mener at disse indre problemene nå er blitt så store her i Vesten at de har direkte innvirkning på vår rolle i verden. Vi fjerner oss mer og mer fra det menneskesyn som ligger til grunn for demokratiet og for den demokratiske borger – rasjonell evne, likhet og frihet»

Sitatet fanger essensen i Demokratiets langsomme død. Professor Janne Haaland Matlary har levert en dystopi om våre vestlige demokratier. Vi råtner på rot.

Ikke den beste timingen

Timingen for utgivelsen var ikke den beste, boka ble sendt ut uka før russerne kjørte i gang krigsmaskineriet. I den grad man bekymret seg for polarisering, moralisering, arroganse og intoleranse – fire av bokas kapitteloverskrifter – så har det blitt stillere om de moderne kjønns- og raseideologier. De fleste har annet å gjøre enn å klø sin såre navle. Tidens omstendigheter tvinger fram tanker om hva som virkelig er verdt å forsvare, og dagsordenen ble brått en annen.

Ubehaget i kulturen

Janne Haaland Matlary:
Demokratiets langsomme død – den nye intoleransen 242 sider

Sakprosa
Kagge
242 sider

Hva denne boka riktig handler om kan ikke forklares på få setninger, men vi får støtte oss til en gammel floskel: Det er ubehaget i kulturen. Det er lett å avskrive Matlary som håpløst høyreorientert, men det er i norsk målestokk. Det er lett å glemme hvor langt framme, eller hvor avvikende – alt ettersom – vi i Norge er i spørsmål om likestilling og familiepolitikk. Som politisk deltaker står Matlary fast og ubøyelig på sine verdier. Hun er ikke mangeårig rådgiver for Paven i Rom for ingenting. Hun er konservativ, kristen og katolikk. Markøren er at hun er mot abort.

Polariseringen

Matlary har sittet som distinguished scholar på et amerikansk universitet og fått en viss nærhet til radikal hvithetsteori, woke-bevegelsen og kanselleringskultur, ord som flyr forbi i debatten. I norsk offentlighet har det fått noen utslag som vi mest trekker på smilebåndet av.

En benk merket med den store botaniker Linné i Tøyenparken, et maleri i Bergens bystyresal med stereotype portretteringer og noe surr på Kunsthøgskolen i Oslo. Men i USA, som er sterkt delt og polarisert, er krenkelseskulturen sterkt tilstedeværende i det minste i universitetsmiljøer. Matlary siterer sin bekjente Anne Applebaum på at disse ideologiene bærer i seg en fryktkultur, en illiberal tendens og et forsøk på å erstatte vanlige argumenter med en moralsk, udiskutabel posisjon. Det er makt i de krenkede hender.

Intoleransen – Ungarn og oss

Som gift med en ungarsk flyktning og godt innlevd i det ungarske samfunn kan Matlary tilby alternative perspektiver om den politiske utviklingen i Polen og Ungarn. Tesen er at det i vestlige demokratier er for lite makt og selvbestemmelse; i autoritære stater er det for mye.

I sterk kontrast til rapportene i norsk presse, er de politiske diskusjonene i ungarsk offentlighet sterke og direkte, hevder Matlary.  «Ungarsk presse er dessuten mye mer frilynt enn den norske; her er det motsetninger så sterke at ørene flagrer». I Ungarn er det ingen som bedriver selvsensur!

I diskusjonen om Øst-Europas kulturelle verdier, har den politiske utviklingen snudd vår forestillingsverden på hodet! De landene som er kjent for ikke å ville delta i en overnasjonal flyktningpolitikk i EU og kjent for sine grensegjerder, stiller opp slik igjen broderfolk har gjort siden 1945.

Respekt for folket

Som de fleste vil vite er Matlary professor i statsvitenskap på Universitetet i Oslo med utenrikspolitikk som spesialfelt. Hun har undervist om EUs institusjoner. I boken overrasker hun med en sterk kritikk av EU og overnasjonalitet på bekostning av nasjonalstatens folkevalgte forsamlinger. I tillegg: Interessentgrupper har fått innflytelse langt over deres antall. Professoren var ikke tilhenger av Brexit, men går sterkt i rette med dem som mener at velgerne var Andy Cap-figurer som ikke visste sitt eget beste.

Eksellense

Man forbinder kanskje ikke denne forfatteren med selvironi, men iblant skriver hun med et glimt i øyet. Hun har hatt verv i en rekke råd og utvalg i pavekirken. Med det følger titler. Paven selv er «Deres Hellighet», kardinalene er «Deres Eminense», biskopene er «Deres Eksellense», selv er hun «Eksellense» i de kretser.

Antikkens dyder

Siste del av boken skal være en veiviser ut av uføret.  Vi skal tilbake til tekstene som i klassisk forstand har dannet den vestlige sivilisasjon, og anvisninger på det gode mennesket. La oss legge fra oss dagens selvopptatthet, og som stoikerne finne mening i den ytre verden.

Bokens volum er helt normalt, men alle spørsmål som kastes fram vokser som en høyball. Det blir mye å bale med.  Vi vet hvor vi har Matlary i mange av tidens spørsmål. Vi skal takke henne for at hun er en verdikonservativ forsker og professor som ganske enkelt er dønn uredd for å ha upassende meninger. Janne Haaland Matlary har stilt seg til hugg. Hun er ikke redd for å bli kansellert.

KJELL SOLEM