En joker i leken

PELIKAN-PAPPA: Karl Ove Knausgård (foto: Thomas Wågström)

KOMMENTAR: Oppkjøpskandidat nummer 1 endte med selv å handle forlag. Hvor stor fart kan man få på Frisk-Pelikanen-katamaranen?

«Når er det jo bare Frisk igjen,» har vært gjerne vært svaret når jeg det siste året har snakket med sjefene i de store forlagshusene. De siste årene har forlaget der vest blitt trukket fra som en av de mest attraktive oppkjøpskandidatene. Når de endelig endte opp i en handel, var det slett ikke som oppkjøpt. Nei, de gjorde selv en overraskende bevegelse innenfor bygrensene, til den stornebbede kollegaen på postnummer 4014.

Les også: Frisk kjøper Pelikanen

Spektakulær utvikling

Med sitt svært vellykkede nisjeforleggeri innenfor helse og livsstil, og tilhørende velfungerende direktesalgsapparat, har Frisk slått seg inn blant Norges ti største forlag. Omsetningen økte fra 34 mill. kroner i 2020 til 46 mill. i 2021. Vel så spektakulært er det at hele 10 mill. kroner lå igjen på bunnlinjen. Det gir en driftsmargin på hele 22 prosent, noe ingen større forlag kan vise til. Slike tall indikerer også at prisen ville være stiv den dagen kjøpere skulle dukke opp på trappa, og gründerne skulle være åpne for å selge.

Frisk omsetter rundt tyvegangeren av hva Pelikanen kan skilte med. I Erfjordgata har omsetningen pendlet mellom to og tre millioner de siste årene, og årsoverskuddene har slett ikke gitt rom for store sprang og nyinvesteringer. Forlagssjef Eirik Bø gir en usminket analyse når han beskriver Frisks inntog som både en redning og en løsning for Pelikanen.

Tøff konkurranse

Nå flagger «Nye Pelikanen» betydelige ambisjoner innenfor norsk skjønnlitteratur. Det begynner å bli trangt på den bussen. Der møter de etablerte aktører som Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug og Oktober – i tillegg til et offensivt Bonnier Norsk Forlag og Kagge, som med Politiken i ryggen har flagget at et skjønnlitterært løft er hovedambisjonen. I konsolideringens tidsalder er det temmelig oppsiktsvekkende å registrere at en lovende norsk romanforfatter aldri har hatt flere hardtsatsende og pengesterke forlag å velge mellom enn akkurat nå. I så måte er det grunn til å anta at man har nådd «peak» nå i 2023, og at det er tøffere år i vente – innenfor en sjanger hvor det historisk har vist seg krevende å hente ut marginer. Alle kan ikke vinne.

Ett steg av gangen

Hvor fristende den nye kultur-smoothien der vest blir for aspirerende og mer etablerte norske forfattere blir interessant å se. Pelikanen har to ess på hånden: Karl Ove Knausgård som mentor og redaktør. Frisk med kapital og salgsstrategiske muskler. Funker dette, kan det nye Pelikanen bli – for å holde oss til kortstokken – bli en joker i leken.

Spørsmålet flere i bransjen vil stille, er dette er de første skrittene til å bli et atskillig større forlagshus, med ambisjoner å ta opp kampen med de største aktørene. Frisk-gründer og forlegger Anders Berget Aasen bedyrer overfor Bok365 at de ønsker å ta ett steg av gangen, at sunn vekst er bra, men at kvaliteten i arbeidet og utgivelsene er viktigst. «Vi vil heller ha et godt arbeidsmiljø og fornøyde forfattere, enn å doble omsetningen», er mantraet der vest.

Det virker å være en klok strategi i et krevende farvann. Og pelikaner er kjent for å være dyktige svømmere.

VEBJØRN ROGNE