FRAMSNAKKING: En helt spesiell bokdebut og en lavmælt erkjennelse av alle skapningers verdi og verdighet, er hva Kari Marstein vil løfte frem.
Ved inngangen til en ny uke er det Kari Marstein, sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur, Gyldendal Norsk Forlag, som skal gi svarene på BOK365s førjulsoppgave om A) å løfte frem en bok fra eget forlag som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, og B) å velge en bok fra et konkurrerende forlag.
Evig mytisk
Vi blir alltid glade når nye skrivende talenter løftes frem i våre spalter. Og det er nettopp det Kari Marstein gjør, nå hun henter frem debutant Lars Svisdals Seg til inkjes fra Gyldendals egen hylle:
– Lars Svisdal debuterer i år med en fantastisk og nesten ubeskrivelig roman, med handling lagt til en turisthytte et sted i Nordmøre. Svisdals kollektivroman er plassert i samtiden, og er realistisk ned i de minste detaljer: fra laging av ti liter vaffelrøre og nødslakt av ku. Samtidig hviler det en dåm av noe uraldrig og evig mytisk over Svisdals bygdeunivers. Det er en djervhet og presisjon i språket som peker mot islandske ættesagaer, og en følsomhet for psykologiske innsikter – også av den mer brutale sorten, men langt fra bare! – som gjør romanen helt ny og frisk. Sikkerheten i karakteretableringen, det språklige spennet og komposisjon for øvrig gjør at det er litt forunderlig at dette er et debutantarbeid.
Inngang og utgang
Når Marstein skal velge en bok fra et annet forlag, går ferden vestover – til Pelikanen og Cathrine Knudsen: Den siste hjelperen.
– Denne boka, som kom i mars i år, fortjener mange lesere. Nyfødte kje og mennesker som vil avbryte eget liv – Den siste hjelperen tematiserer livets inngang og utgang, med stor åpenhet for det naturlige og det dypt gåtefulle ved både livet og døden. Boka uttrykker en usentimental og lavmælt erkjennelse av alle skapningers verdi og verdighet, og den stiller interessante og ikke moraliserende spørsmål ved vårt forhold til det som lever, kombinert med bittesmå innslag av science fiction! Det er en bok som gir leseren mulighet til å tenke méd den. For det er jeg veldig takknemlig, sier Kari Marstein.
