HJEMMEKONTORET: Debutant Julie Stokkendal flyttet til København som 19-åring og har bodd der siden. Bortsett fra utdannelse ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Hun har gått flere turer de siste to månedene enn på de siste fem årene.
Julie Stokkendal (f. 1990) – forfatter og oversetter og litt annet, debuterte like før jul med romanen Dagene (Kolon). Boka fikk svært god mottagelse. Jan Askelund i Stavanger Aftenblad melder om en vâr og empatisk skildring, og gir boka en femmer. Klassekampens Bjørn Ivar Fyksen roser boka for en gjennomgående sikkerhet i tone og språk, mens Pernille Høegh i Nordlitt.dk ganske enkelt skriver: – Det må sgu være det man kalder skriveKUNST! […] Fuck, en fin bog!
– Hvor er ditt hjemmekontor?
De siste månedene har jeg stort sett beveget meg mellom skrivebordet på soveværelset og spisebordet i stua, alt etter hvor det er mest lys. Men nå har kontorfellesskapet jeg er del av, heldigvis begynt å åpne litt opp igjen, så den siste uka har jeg syklet bort dit og jobbet der noen timer også. Veldig befriende.
– Hva jobber du med akkurat nå?
Jeg har akkurat begynt å skrive/tenke på nytt romanprosjekt.
– Hva bruker du den innsparte reisetiden til?
Jeg har ikke så mye innspart til-og-fra-jobb-tid, egentlig, men jeg har mye innspart tid fordi alt er stengt og fordi det er færre sosiale ting som skjer. Så jeg går turer. Jeg har gått flere turer de siste to månedene enn jeg har gjort de siste fem årene, tror jeg.
– Hvilken bok leser du?
Ingen akkurat nå. Prøver å bestemme meg for hvilken jeg skal begynne på.
– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?
Ariel Leves An Abbreviated life, den gjorde stort inntrykk på meg. Og ellers har jeg i det siste lest Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvold, Bok om sorg (Fortellingen om Nils i skogen) av Maria Navarro Skaranger og Til Sibir av Per Petterson. Alle var veldig gode og kan anbefales. Alle ga meg lyst til å skrive.
– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?
Er det lov med et helt dikt? I så fall, diktet Vær det dyret du er av Ellen Einan:
Ja, men hadde du glemt? Hadde
du glemt solbukken
den vakre?
Da må du lokke den til deg.
Vær det dyret du er, la det
trøste deg, støtte deg.
Behøver du det?
Å ja. Du behøver de vakre dyrene.
– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?
Præludier av Peer Hultberg.
– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?
Å kunne gi folk en klem! Jeg er lei av å hilse med albuen.
– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?
Jeg vil sende den til Bergen og Eli Fossdal Vaage.
