En Horst & Enger-thriller med handlingsdrevet tempo og effektivt driv, men noe formelbasert oppskrift.
En tidligere langdistansedronning forsvinner sporløst samme dag som hennes selvbiografi skal lanseres. Dagen etter finner man hennes mobil i en åpen grav og like etter blir et lik av en mann oppdaget ved den forsvunne kvinnens hytte. Det er starten på noen dager hvor Norge rystes av flere drap, og det er utgangspunktet for Jørn Lier Horst og Thomas Engers samarbeidsprosjekt Nullpunkt.
Bruker spisskompetanse
Thrilleren er den første utgivelsen på Horsts nystartede Capitana Forlag, og vil ventelig gi nykommeren en «flying start». For her har forfatterparet levert en thriller som til tross for en noe formelbasert oppskrift har et handlingsdrevet tempo som effektivt driver leseren videre.
Ifølge Horst og Enger har de lekt med tanken om samarbeid i flere år. Intensjonen var at de skulle bruke sin respektive spisskompetanse fra henholdsvis journalistmiljøet og politikammeret. Med Enger som ansvarlig for journalistdelen og Horst for politibolken.
Men da de først begynte på skrivinga ble det ikke helt slik som planlagt. Riktignok sto Enger som hovedansvarlig for å skildre kjendisbloggeren Emma Ramm og miljøet hun jobbet i, mens Horst fikk bryne seg på førstepolitibetjent Alexander Blix. Men samtidig involverte de seg så mye i hverandres deler at de ifølge Horst i dag nesten har mistet oversikten over hvem som skrev hva.
Sømløs fortelling
Og for Nullpunkt kan det sikkert ha vært en fordel. I hvert fall er resultatet blitt en sømløs fortelling bygget opp rundt bokas to helter, som begge har hatt sitt å stri med. Ramm med en vanskelig oppvekst uten foreldre, Blix med trauma fra en skyteepisode helt i begynnelsen av sin politikarriere. Sår som kanskje leges, men som definitivt setter varige arr i sjela.
Likevel har de to tilsynelatende kommet seg videre i livet, når et forsvinningsnummer fletter deres skjebner sammen. Det er den gamle langdistansedronninga Sonja Nordstrøm som forsvinner, kvelden før 50-åringens omstridte selvbiografi «Evig ener» – visstnok spekket med skandaler, beskyldninger og drepende karakteristikker av andre kjendiser – skal utgis.
Mediene står i kø for å dekke lanseringen, men da idrettsikonet uteblir fra en viktig tv-avtale blir kjendisjournalist Emma Ramm i nettavisen news.no nysgjerrig. Hun oppsøker Nordstrøms hjem, og finner ikke bare døra ulåst men også tydelige spor etter basketak. Når det i tillegg er festet et startnummer, nr. 1, til tv-skjermen i stua innser Ramm at noe er galt og kontakter politiet.
Kjendis-ofre
Det blir politiførstebetjent Alexander Blix som får jobben med å lede etterforskningen av forsvinningsmysteriet, men politiet er knapt kommet ut av startblokkene før det skjer urovekkende ting som tyder på at dette er mer enn bare et enkelt forsvinningsnummer. Spor etter Nordstrøm dukker opp på ulike steder og til tidspunkt som virker å være del av en nøye uttenkt plan.
Og etter at politiet finner et lik som riktignok ikke er Nordstrøm, men som muligens likevel kan knyttes til saken, skjer ting fort. Den ene hendelsen avløser den andre, flere drap som kan ha forbindelse til Nordstrøm-mysteriet inntreffer, og sakte men sikkert avtegner det seg et mønster. De som blir drept har det til felles at de er kjendiser, og drapsmannens metodiske framgangsmåte for nokså åpen scene gjør det klart at man har med en drapsmann med sykt behov for oppmerksomhet å gjøre. Og drepte kjendiser kan være en effektiv vei til egen kjendisstatus.
På hver sin kant jobber politimannen Blix og kjendisbloggeren Ramm med å avsløre drapsmannen, og når morderen i tillegg bruker Ramm i sitt kyniske spill knyttes båndene mellom politiførstebetjenten og kjendisjournalisten enda tettere. De begynner å samarbeide, og de må jobbe på to fronter. For samtidig som man må lete etter Nordstrøm, må man også prøve å finne ut hvilke andre kjendiser som står på dødslista til drapsmannen. For det er tydelig at drapsmannen har en plan, der hvert offer er knyttet til et tall. Og så lenge drapsmannen ikke har kommet til nullpunktet i sin egen nedtelling, vil man også måtte forvente flere drepte kjendiser før drapsmannen sier seg tilfreds.
Oppskrudd tempo
Sammenliknet med Horsts Wisting-bøker er tempoet skrudd opp i Nullpunkt. Kapitlene er korte og konsise og byr ofte på cliffhangers som driver leseren videre til neste side. De rutinerte forfatterne er dessuten så pass nøkterne og tilbakeholdne med ytre effekter at det gir plass til å utvikle Ramm og Blix, samtidig som de inviterer leseren til å utvikle egne teorier om hva som egentlig skjer.
I en slik forstand fungerer «Nullpunkt» godt som krimroman, men en negativ konsekvens av det kjappe, korte og konsise er at fortellingen for det meste foregår på overflaten. Vi kommer litt under huden på Ramm og Blix, men resten av persongalleriet blir nokså utydelige. Og når du opplever alle potensielle skyldige som kun perifere aktører i utkanten av handlingen er det vanskelig å bli ordentlig engasjert i hva som skjer og hvorfor.
LEIF GJERSTAD
