Dreper ikke krimbøkene

Kulturrådsutvalg velger ostehøvel og ikke øks: Går for jevn reduksjon over hele linja, fremfor å droppe sjangere i innkjøpsordningene.

Anne Oterholm (bildet) og Faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet foreslår en reduksjon i innkjøp av skjønnlitteratur for voksne med 20 til 30 prosent, fra dagens 1000 til et sted mellom 700 og 800 eksemplarer, melder Klassekampen.

Kutt bør gjøres ved å redusere antallet bøker som kjøpes inn til bibliotekene, ikke ved å droppe sjangere, mener utvalget.

At tanken om å fjerne sjangere i det hele tatt ble sådd skyldtes tidligere statssekretær Knut Olav Åmås’ tankelufting på nyåret, hvor han antydet muligheten for å droppe krimlitteraturen fra innkjøpsordningen.

 

Kjølig mottagelse

Utspillet fikk en temmelig kjølig mottagelse:

– Krimbøkene ligger på utlånstoppen hos landets biblioteker, og hvis bibliotekene nå må bruke sine midler til å kjøpe disse bøkene selv, så vil jo annen smalere litteratur ikke bli kjøpt inn, sa Gunnar Staalesen til BOK365.

 

Skeptisk: Chris Tvedt. Foto Fredrik Arff
Skeptisk: Chris Tvedt. Foto Fredrik Arff

 

Krim-kollega Chris Tvedt var heller ikke glad for forslaget: – Det er trist at denne skilleveggen mellom vanlig skjønnlitteratur og krim settes opp igjen. Men jeg ser poenget. Det er ingen tvil om at krimforfattere har lettere for å livnære seg enn for eksempel lyrikere, men det er ikke forfatterne dette handler om. Det er jo bibliotekkundene. Det er jo dem innkjøpsordningen er til for, sa Tvedt til BOK365.

Kulturrådsutvalget sier seg nå enige med Staalesen og Tvedt: Vurderingene må være tuftet på kvalitetsvurdering, ikke ved å droppe sjangere som krim.

 

Redusert antall

– Da innkjøpsordningen ble innført, fantes det 1400 folkebibliotek i landet. I dag er antallet redusert til 743, medregnet alle filialer, sier Anne Oterholm til Klassekampen, og mener innkjøpene må tilpasses de reelle behovene i bibliotekene.

Utvalget Oterholm leder foreslår derfor at antallet innkjøpte eksemplarer av skjønnlitteratur for voksne reduseres med 20 til 30 prosent, fra dagens 1000 til mellom 700 og 800 eksemplarer. En tilsvarende reduksjon kan også være aktuell for barn- og ungdomslitteratur, som i dag kjøpes inn i 1550 eksemplarer.

 

Økt nulling

Utvalget arbeider også med ulike løsninger for å stramme inn på kravet om litterær kvalitet, det vil si at flere bøker kan bli «nullet» fra innkjøpsordningen.

Anne Oterholm understreker overfor Klassekampen at utvalget ennå ikke har konkludert, og at forslagene som blir lagt fram for Kulturrådet på torsdag er foreløpige. Først på neste rådsmøte i desember vil Kulturrådet fatte sitt vedtak.

 

E-bøker med

Innkjøpsordningen for litteratur til landets folkebibliotek ble innført i 1965. Ordningen omfatter årlig over en halv million eksemplarer, med et budsjett på 120 mill. kroner. Ordningen ble etter regjeringsskiftet i fjor redusert med 10 mill. kroner.

De tre siste årene har også e-bøker inngått i innkjøpsordningen, men foreløpig kun som en prøveordning. Etter hva Klassekampen erfarer vil trolig utvalget foreslå at også e-bokinnkjøpet blir permanent, men i begrenset omfang.

 

(Foto Anne Oterholm: Gyldendal)