I dag på Verdens bokdag behandler Stortinget representantforslag fra KrF om et lærebokløft og mindre og bedre regulert skjermbruk i skolen. Forslaget får ikke bred støtte, men dører holdes på gløtt.
Fredag refererte vi KrFs stortingsrepresentanter Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstads forslag i Utdannings- og forskningskomiteen om et lærebokløft og mindre og bedre regulert skjermbruk i skolen.
Les: Skolebøker og undervisning til behandling i Stortinget
Forslagene fra KrF var som følger:
- Stortinget ber regjeringen foreslå en kraftig bevilgningsøkning til trykte lærebøker senest i statsbudsjettet for 2025.
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringsloven, slik at loven slår fast at trykte lærebøker er det sentrale læremiddelet i skolen, mens digitale læremidler er et supplement.
- Stortinget ber regjeringen foreslå en betydelig bevilgningsøkning til skolebibliotekene senest i statsbudsjettet for 2025, for å styrke trykte bøkers plass i opplæringen.
- Stortinget ber regjeringen sikre at forskriften til opplæringsloven slår fast at skolebibliotekene skal bidra til elevenes utvikling av informasjons-, språk- og leseferdigheter og utjevne sosiale, kulturelle og digitale ferdigheter.
- Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for opplæring av lærere i bruk av digitale læremidler i undervisningen.
- Stortinget ber regjeringen snarest stille krav overfor barnehage- og skoleeiere om å inngå databehandleravtaler og installere Kripos sitt blokkeringsfilter og andre filtre som effektivt sperrer tilgang til spill og sosiale medier og som beskytter barn mot alvorlig skadelig innhold og reklame og hindrer misbruk av personopplysninger, på digitale enheter for barn i barnehagen og elever i grunnskolen.
Av forslagene får Krf støtte for Forslag 6 fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. I et brev til komiteen fra Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun uttrykker også denne indirekte støtte til forslaget.
Forslag 5 får i sin tur støtte fra Høyre og Venstre. Indirekte får forslaget også her støtte fra Nordtun, selv om kunnskapsministeren utrykker tillit til at lærerne her selv finner en god balanse «som er til det beste for sine elever».
Forslag 4 får støtte fra en sjelden konstellasjon; Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.
Helt til slutt er det kun Rødt som støtter KrFs Forslag 1 om en kraftig bevilgningsøkning til trykte lærebøker. Rødt foreslår videre et tilsvarende forslag om kraftig økning i bevilgningene til skolebibliotekene.
Dører på gløtt
Selv om forslagene fra KrF ikke får den nødvendige brede støtten, er det likevel positive signaler å spore i brevet fra Kunnskapsministeren til komiteen. Kari Nessa Nordtun henviser til flere tidligere tilleggsbevilgninger både til skolebøker, leselyst og skolebibliotek. Meldingen om «Leselyststrategi» er utsatt til forsommeren, noe som kan borge for at det kan bli midler tilgjengelig i det reviderte statsbudsjettet som framlegges på denne tid.
SVs medlem av komiteen, Grete Wold sier til BOK365 at årsaken til at SV ikke nå kan støtte et forslag om økte bevilgninger til skolebøker er budsjettavtalen partiet har med regjeringen:
«Alle forslag som medfører øke bevillinger – uansett hvor gode – kan vi ikke sikre flertall for.»
Også Høyre bidrar med håp om et kommende løft for skolebøker. Tidligere nestleder, Jan Tore Sanner er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen og sier følgende til BOK365:
«Vi er enig i at det er behov for en sterkere satsing på fysiske bøker. Det må imidlertid håndteres i forbindelse med budsjettbehandling, og ikke i et representantforslag.»
På spørsmål om hvorfor ikke Høyre kan støtte Forslag 2 fra KrF om at trykte læremidler skal være det sentrale læremiddelet i skolen, svarer Sanner:
«Læremidler følger av læreplanene, og bør ikke reguleres i loven. Det bærende prinsippet er at lærer skal bruke det læremidlet, bok eller digital lærerressurs, som best fremmer læring. Det følger av læreplanene at elevene skal lære å lese i bok og på skjerm, skrive for hånd og på tastatur. Så er det opp til nasjonale og lokale politikere å sikre at skolene har et reelt valg.»
I denne saken er siste ord er ikke sagt på Stortinget.