Doktor Even, I presume?

Kristian Mehlum Lie arbeider til daglig ved avdelingen for samfunnskontakt og kommunikasjon ved OsloMet. Han har tidligere jobbet som innholdsansvarlig og markedsfører i reklamebyrå, og historiefortelling har vært en del av hans liv i mange år. Denne høsten debuterer han som barnebokforfatter.

Forfatter: Kristian Mehlum Lie

Aktuell med: Konstabel Bannefinger og Doktor Even: Mysteriet på Fismyra bryggeri (Kontur. Illustrert av June Grodatter Tryggvason)

 – Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

– Konstabel Bannefinger dukket opp på vårparten i fjor. Det ble sagt at hans kompanjong, den unge Doktor Even den tredje, gikk i barnehagen sammen med min yngste sønn. Det ble bare sagt av min yngste sønn, men jeg syntes det var interessant. Han påsto hardnakket at det var et barn i barnehagen som het Doktor Even. Jeg kunne ikke la det ligge. Behovet for å skrive boken vokste etter hvert ut fra et ønske om å tilhøre en viktig tradisjon med litteratur for de minste, kultivere leselysten og ikke minst, ha noe å lese for barna som også er morsomt for de voksne. Konstabel Bannefinger har ligget der i mange år. Doktor Even ble katalysatoren som satte det hele i gang.

 – Tre barnebok-favoritter:

– Rutete Ninja av Anders Matthesen, Heksene av Roald Dahl og Den utrolige historien om den kjempestore pæra av Jakob Martin Strid kommer vi ofte tilbake til i vårt hus.

 – Sjekk ut: 

– Reven og Grisungen julespesial er en herlig absurd samling. Alle historiene om Reven og Grisungen fungerer godt. Passe surrealistisk og leken i språket. Jeg har veldig sans for den verden der. De passer også veldig godt som lydbøker, lest av forfatter Bjørn F. Rørvik selv.

 – Hvordan jobber du?

– Jeg skriver så ofte jeg kan. Mye av tiden bruker jeg til å tenke på å skrive, slik at når jeg først får satt meg ned så har jeg på en måte kladden klar i hodet. Barna er viktige inspirasjonskilder for å utvikle historiene, og jeg bruker mye tid på å snakke og tenke meg gjennom handlingsforløp. Jeg kommer til å gjøre det til de blir lei.

 – Din egen favorittillustrasjon?

– Det første jeg kommer på som gjorde inntrykk var Theodor Kittelsens bilder. Nøkken og Skogtroll husker jeg godt.

 – Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Jeg tror det er universet til Anne-Cath. Vestly som har satt sterkest spor, og særlig bøkene om Aurora. Hun hadde en helt spesiell evne til å se alt fra barnets synsvinkel og lot leserne oppleve både vanskelige og morsomme ting gjennom barns perspektiv. Skilte foreldre, folk som bodde i blokk og hjemmeværende fedre var ikke helt vanlige tema for de andre barnebøkene jeg vokste opp med. Det var noe ekte over det som satt spor.

 – Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Peter Pan. Uten tvil. Hvem vil ikke lære å fly og henge rundt med Tingeling i Aldriland der det ikke er noen lover, og ingen har noe ansvar?

 – Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Det må vel bli Peter Pan. Gutten som nektet å bli voksen.

 – Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Spenning, humor og noen å bry seg om. Jeg liker både bøker som opererer i sine egne, sprø univers, og bøker som vandrer gjennom mer «normale» landskap. Noen ganger er det godt med samtalebøker om viktige tema, mens andre ganger fungerer det godt med surrealistiske fortellinger der man bare lar seg underholde og undres.

 – På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Pippi er jo en større del av barndommen, men jeg er usikker på om det har stått seg like bra som Potter vil gjøre. Min sentimentale side ønsker det, men det er nok dessverre ikke slik.