Kollektiv seier i Diktkammeret

I sterk kollektiv ånd har diktkammerjuryen bestemt seg for å kåre hele tre månedspoeter. Cecilie Cottis Østreng er en av dem.



Diktkammerfinalen besto denne gangen av seks dikt. De tre utkårede er Tore Jønsberg med diktet ”Drivanker for gammelt barn”, Cecilie C. Østreng med diktet ”Vi snakker ikke om det” og linn erlend, et pseudonym som skjuler veteranen Jan I. Sørensen, med diktet ”Innenlandet”.

 

Ta vel imot våre tre poeter! Her følger ett intervju à to spørsmål og to svar, tre dikt, tre jurykommentarer – og en rungende kollektiv gratulasjon!

 

– Hva satte igang diktet ditt denne måneden? Hva vil du fortelle om det?

Tore Jønsberg, ”Drivanker for gammelt barn”: Diktet sklir inn i rekken av eksistensielle dikt, der mye dreier seg om blant annet døden. Dødsbevisstheten våknet tidlig hos meg som barn, og store deler av livet har gått med til å bearbeide dette møtet og angsten, i forskjellige former. Den intense skrivingen de siste fem årene har ført meg inn i noen nye rom, som enten var der allerede, eller som jeg har skapt meg selv. Noen slike rom forandrer en, og hvis man går ut av dem igjen, har man likevel alltid vært der.

 

– Ord for en konkret følelse

Cecilie C. Østreng, ”Vi snakker ikke om det”: Diktet kom, som alle diktene mine, ut fra behovet for å finne ord for en konkret følelse eller tanke jeg har, bore i den og se om jeg greier formidle den, mest av alt for meg selv. Kjenne: “Ja, akkurat sånn!” Taushet vs. stemme og alle tings iboende dobbelthet er evige mysterier for meg, og i akkurat dette diktet lette jeg etter om det å tie om noe vondt kan bevare noe godt, noe som kjennes livsviktig å ikke miste, men som vi nærmest er forpliktet til å slippe tak i om vi snakker om det.

JanISørensen_nyjan1
linn erlend alias Jan Sørensen

En hybrid

Jan I. Sørensen, ”Innenlandet”: Diktet er en hybrid som låner fra to–tre dikt jeg tidligere ikke helt har maktet å lande, og som jeg har satt sammen på en ny og annen måte, for å fortelle ’storyen’ mer åpent. Det handler fortsatt om en nær persons bortgang – tro og tvil, sånne ting. Den siste strofa: «en dag skal jeg gå til døra / ikke lenger er å se» åpner for å lese inn en slags: Vi lever her og nå, og dette som i motsetning til hun/han som ligger ’alene i en eske på loftet’ (himmelen)?

 

– Skrivingen holder koken i meg

– Hvorfor og hvordan holder du koken i skrivinga – og i Diktkammeret?

Cecilie C. Østreng: For meg er det nok motsatt, det er skrivingen som holder koken i meg. Å skrive er hovedmotoren gjennom dagene mine, det er kilden til både drømmer og virkelighet, verdifulle menneskemøter og det å ha en stemme. Det siste halve året har jeg ikke vært så mye på Diktkammeret som tidligere. Etter fem år med diktskriving dag og natt fikk jeg lyst til å uttrykke litt lengre tankerekker i hele setninger, og satte meg fore å skrive en roman. Det er både befriende, utfordrende og tidkrevende, men innimellom unner jeg meg likevel et dikt. Poesien er mitt mentale markjordbærsted, og slike kan man jo ikke være borte fra lenge før de plutselig roper navnet ditt igjen.

 

Skrivemessig utviklingsfase

CecilieCottisØstreng_IMG_6227
Cecilie Cottis Østreng

Tore Jønsberg: Jeg er i en skrivemessig avviklingsfase, fordi overskuddet ikke er som før, og jeg trenger å konsentrere meg om noe annet, litt lenger vekk fra meg selv. Men en kreativ prosess er lettere å sette i gang enn stoppe. Å ha kontroll over alt i livet er vanskelig. Diktkammertiden har vært både utviklende og utfordrende. Som person liker jeg egentlig ikke å være så synlig. Når man offentliggjør dikt, blir man nærmest småparanoid for konsekvensene, og mottakelsen. PC-en lyver litt – man ser ingen man skriver/snakker til. Det kan være litt farlig. Det er annerledes når man står fram fysisk og ytrer seg offentlig. Begge deler har fordeler og ulemper. Fremtiden er uviss. Hver dag har man det gamle nye ansiktet. Hva som melder seg, er uvisst.

Jan I. Sørensen: Ja, jeg benytter Diktkammeret ennå, mest for å lese, gamle kjente, spennende nye stemmer. Nå og da poster jeg også noen dikt selv. Med håp om kanskje å få en kvalifisert tilbakemelding på teksten, kanskje også med forslag til forbedringer. Har du en tekst under arbeid, nøl ikke: Test det ut på Diktkammeret!

Her følger diktene med juryens kommentar:

 

Innenlandet

(Skrive av linn erlend)

ingen vet ikke hvor lenge det er å ligge alene
i en eske på loftet

og tankene går langt lengre
enn til den slokte lampa

som henger på hjørnet
ved undergangen ned til jorda

en dag skal jeg gå til døra
ikke lenger er å se

 

Juryens kommentar ved Helge Torvund:

Dei to opningslinjene her er leikande og alvorstunge på same tid. Og med orda ”ved undergangen til jorda” opnar diktet for noko som er både eventyrleg og gravferdstungt. Diktet gjennomfører ein stil der det språkutforskande går saman med innhaldet på ein måte som avslører lang livs- og skriveerfaring.

 

Drivanker for gammelt barn

ToreJønsberg
Tore Jønsberg

(Skrive av Tore Jønsberg)

Kullseiler med A-jolle
Plukkes opp av U-båt

Natten lyser mørk og
tier stille

Under huden ligger
havet

Far raker stjernestøv
Båten frakter aske

 

Juryens kommentar ved Helge Torvund:

Dei to første linjene med sitt spel på bokstavar kan få oss til å smila, men alvoret frå tittelen vender straks attende og i dei fire siste linjene vert perspektivet både fordjupa og utvida. Ein ekstremt fortetta og verknadsfull biletbruk knyter dette maritime diktet saman med foster, kosmos og død.

 

Vi snakker ikke om det

(Skrive av cecilie c østreng)

 

Å si hvor ulykkelige vi er
skulle koste oss alt

umulig

å ikke kjenne flystyrten
tett inntil om natten

 

Juryens kommentar ved Helge Torvund:

Dei to siste linjene fangar inn vår situasjon som moderne menneske som stadig lever med informasjon frå media om dei mest dramatiske og fortvila hendingar. Kva er vår eiga ulykke verdt stilt opp mot desse opplysningane om folk som mister sine næraste i jordskjelv, krig og flystyrt? Diktet seier noko tankevekkjande om kva dette kan koste, men opnar mest for fortvilinga som ein vert liggjande vaken med om natta.

God sommar! Og hugs at Diktkammeret er ope kvar dag, heile døgeret.

 

———————-

Diktkammeret har sidan 2001 vore eit forum for dikt. Det er ope kvar dag, heile døgnet. Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet.

Fram til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet. No lever Diktkammeret som ein sjølvstendig nettstad på Diktkammeret.no og på BOK365.

Meir enn 40 poetar har debutert som forfattar etter å ha starta skrivinga på Diktkammeret. Det har òg vore publisert fleire diktkammerbøker, sist jubileumsutgåva Å våga seg ut i ord på Samlaget i 2011.

 

Les også: Wergelands åre til Helge Torvund

 

 

-- annonse --