«Dette må bli bok», sa skrivelæreren

OM MØRKET: Dagbladet-journalist Bjørg Aftret har skrevet bok om selvmord, fem år etter ektemannens død.

NRK-profilen Knut Erik Holm tok livet sitt. Kona Bjørg Aftret satt igjen med både sorgen og notater han hadde etterlatt seg. Så dro hun på skrivekurs.

Navn: Bjørg Aftret

Aktuell med: Om jeg hadde visst…Historien om et selvmord (Abstrakt forlag)

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Da jeg mistet mannen min i selvmord 28. august 2014, begynte jeg å skrive. Det var god terapi å feste tanker og følelser på papiret. Jeg hadde ei notatbok som ble en slags trøst da jeg ble overmannet av tristhet. I tillegg var jeg sint! Hvorfor skulle dette hende meg? Oss? Vår familie? Jeg grublet mye på det som hadde skjedd, om det var noe jeg kunne ha gjort, noe jeg burde ha sett? Alle selvbebreidelsene som kom ble på en måte litt lettere å bære da jeg hadde skrevet det ned.

I min iver, ja jeg må kalle det det, leste jeg mye om selvmord. Personlige historier, fagbøker om psykisk helse og uhelse, pluss forskning. Etter hvert fant jeg ut at her var det lite litteratur som kunne beskrive og ikke minst opplyse om hva som skjer før og etter et selvmord. Da jeg også fant notater som Knut Erik selv hadde skrevet skjønte jeg at jeg satt på et materiale som andre burde få kjennskap til. Han skrev om en smerte og et mørke som jeg ikke ante at han hadde. Men bok hadde jeg vel egentlig aldri tenkt. Ikke før jeg var på et skrivekurs med forfatter Merete Morken Andersen i Umbria i Italia i 2017.

«Dette må bli bok», sa Merete om en tekst jeg hadde skrevet. «Og du må snakke med Gudrun», la hun til. Gudrun er Gudrun Dieserud som jobber med etterlatte etter selvmord i Bærum og som kan selvmordsfeltet ut og inn. Samarbeidet med Gudrun har fungert supert og vi håper med denne boka at flere kan få nyttig kunnskap gjennom å lese den.

Tre favoritter?

Karl Ove Knausgård Min kamp. Bøkene bergtok meg fordi Knausgård skriver så godt om det hverdagslige, det er gjenkjennbart.

Helga Flatland: Bli hvis du kan, reis hvis du må beskriver hvor vanskelig livet kan være når sorg rammer. Jeg synes Flatland får fram hvordan sorgen får forskjellige uttrykk og hvor tøft det er å komme seg videre. Sorgen er som ei klo som har omfavnet livet.

Åsne Seierstad: To søstre åpner en fremmed verden som jeg ikke visste så mye om. Med godt språk og flyt i teksten evner hun å gjøre fortellingen spennende samtidig som jeg får ny kunnskap om ungjenter som tar et dramatisk valg og slutter seg til IS.

Uslipt diamant?

Joan Didion, De magiske tankers år.  Livet forandrer seg raskt. Livet forandrer seg i øyeblikket, er åpningen på denne boka. Den handler også om sorg, både det å miste ektefellen plutselig samtidig som Didion også skal være sterk for sin egen veldig syke datter. Likevel er den lite selvmedlidende.

Sist leste bok:

Else Kåss Furuseths Else går til psykolog

Hvordan jobber du?

Jeg skriver notater for hånd og overfører til PC’ en etter hvert. Det som er blitt denne boka startet allerede etter begravelsen til Knut Erik. Jeg var desperat og måtte bare grave mer i hvorfor dette skjedde. Gjennom samtaler med vennene hans, kollegene, helsepersonell og familien håpet jeg å finne ut mer om hvem han var, og hva han eventuelt skjulte.

Siden Knut Erik fikk et tremåneders utdanningsstipend fra Fritt Ord og bodde i Oxford da han ble gradvis sykere foregikk mye av kommunikasjonen vår på sms og mail. Min strategi var å trøste og oppmuntre. Det prellet av. I boka har jeg gjengitt litt av dette, det forteller noe om hvor tøft vi hadde det på hver vår kant, hvor slitsomt det er å se mørkt på alt og hvor utmattende det er å være pårørende.

Gudrun Dieserud og jeg startet dette bokprosjektet med å snakke grundig sammen. Samtalene tok jeg opp på telefonen. Etter at jeg hadde skrevet dem inn i dokumenter på PC’ en laget vi en disposisjon og en kapittelinndeling. Etter råd fra Merete Morken Andersen valgte vi også å skrive manuset med en stemme. På den måten smeltet det selvmordsfaglige sammen med min personlige historie.

Jeg har skrevet denne historien i rykk og napp. Altså ett kapittel om gangen. Da har jeg gjerne isolert meg og vært i mitt eget skrivemodus. Når ett kapittel var ferdig, var det Gudruns tur til å «herje» med manuset. Det hun skrev kunne jeg igjen «herje» med. Slik har vi jobbet. Og vi har også stort sett vært helt samkjørte, det til tross for at vi ikke kjente hverandre på forhånd. Prosessen har vært veldig givende, og jeg mener at et slikt samarbeid, mellom forfatter med journalistisk bakgrunn og psykolog og forsker virkelig er noe som kan løfte sakprosaen, ikke minst alminneliggjøre den for et større publikum og langt flere lesere.

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Oj, da må jeg si Bergljot i romanen Arv og miljø av Vigdis Hjort. I denne familiestriden er det fortsatt mye jeg lurer på. Hvorfor kan familien ikke snakke sammen? Få alt på bordet og bli ferdige?

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Skulle ønske det ble Lars Saabye Christiansen. Han hadde fortjent den, men …

Facebook og sosiale medier- fest eller kolera?

Fest, er blitt litt hekta dessverre. Men foruten å gratulere folk med bursdag og følge med på hvor store barn mine unge følgesvenner har fått, er jo Facebook en god kilde til informasjon. Jeg finner mye der som jeg synes er interessant å lese. Det skumle er all den styrte informasjonen. Jeg tar meg i å ville vite litt om andre temaer som jeg ikke visste jeg var interessert i også.

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet?

Longreads.com. Godt skrevet.

Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?

Selv om jeg digger Jo Nesbø må det bli Linn Ullmann. Hun skriver nydelig og hvis jeg kunne fått noen tips av henne så hadde det vært fantastisk. Dessuten frister New York og omgivelsene i Central Park.

-- annonse --