– Dette berget høsten for oss

TETTE FESTIVALER: Mange arrangementer kan ha tett i tett med folk, både sosialt og i salene. 50 publikummere er allerede godkjent og det kan bli rundt 200 fra juni om alt går bra. Bildet er fra Sakprosafestivalen. Foto: Oda Hveem.

Sitatet er fra Steinar Engeland i litteraturfestivalen i Vestfold og Telemark. 50 tilhørere er virkeligheten for mange arrangører og tallet kan bli endret i juni. Hos Bjørnsonfestivalen i Molde er det fortsatt mange spørsmål.

– Abid virker oppriktig glad og det må jo være lov for en minister, humrer Steinar Engeland. Gleden ser ut til å ha smittet.

Litteraturfestivalen på Lillehammer måtte gjøre om planene sine tidlig i mars og har gått i kompaniskap med NRK. Men hva med de andre av en viss størrelse?

Steinar Engeland er sjef for Kimen Litteraturfestival. Det stemmer – den har du neppe hørt om før, men Kimen er det nye navnet på den tradisjonsrike Litteraturuka i Vestfold. Ved årsskiftet ble nabofylkene Vestfold og Telemark slått sammen og det måtte en nyorientering til. Gamle Telemark ser ut til å ha «vunnet navnet» siden navnet også er tittelen på en Tarjei Vesaas-roman, men som vanlig er det flere betydninger bak.

DET BLIR FESTIVAL: Steinar Engeland lover at kimen går av stabelen. Foto: Charlotte Neskvern Erikstad/VFK

Festivalen flytter sitt hovedkontor fra Tønsberg til Larvik, og skal fortsatt arrangeres i november. De fleste arrangementene blir i Larvik, men med en del satellittarrangementer. Målet er å ha dekket hele storfylket på de tre neste årene. Litteraturuka i Vestfold hadde sytti arrangementer i løpet av en hel uke. Nå er festivalen komprimert til femti arrangementer fra onsdag til søndag, men dette var en strategisk avgjørelse som var tatt før corona. Målet er også å øke kvaliteten i alle arrangementene.

Da Abid Raja signaliserte femti i en sal innendørs, smilte Engeland:

– Vår virkelighet: 50

– Dette berget høsten for oss. Det hadde blitt en slags festival uansett. På et tidligere planleggingsstadie, spurte vi oss: «Kan vi få inn 25 publikummere med god avstand og strømme som hovedprodukt?» Nå kom Raja med «opp mot femti,» og det er godt besøk på veldig mange arrangementer i en litteraturfestival. Vi lever i en annen virkelighet enn konsertscener og musikkfestivaler.

– Dere har jo også noen stor-arrangementer?

–  Med unntak av de store konsertene og kjendisene som drar masse, masse folk, er hoveddelen av vår virkelighet arrangementer med femti mennesker. Det er tall vi har levd godt med og lever godt med., for det er viktig å gjøre noen smale ting også. Få frem nye novellister og poeter, for eksempel. Om tallet økes til 200 eller flere den 15. juni, vil det være det aller beste. Jeg kan ikke vi hvem det gjelder, men vi har booket et arrangement der jeg forventer 400-450 mennesker. Vi får se hvordan det går.

– Er festivalen ferdig booket?

– Vi har allerede booket noen, men måtte utsette bookingfasen i påvente av dette skulle bli. Og det er ikke bare lett i en slik fase. En forfatter sa: « «Ja, jeg kommer, hvis det er klar en vaksine på det tidspunktet». Som arrangør er det ikke lett å kunne love noe sånt, sier Engeland.

 Forfatterne er sikret

– Hvorfor er det så viktig med festival i et slik år?

– Å måtte stå over et år, er det verst tenkelige, spesielt det året hvor vi skal starte en «ny» festival. Vi var fast bestemte på å gjøre det uansett. En ting er å beholde kontinuitet i festivalen, det andre er at det er mange kulturaktører som er avhengige av at vi finnes. Kulturhus, biblioteker og ikke minst kunstnerne. Vi skriver kontrakter nå uten forbehold. Ingen diskusjon, forfatterne får pengene sine. Forfattersentrum har vært klare på dette, og vi følger opp. Jeg ser på facebook at mange av forfattervennene mine lurer på høsten etter å ha mistet alle oppdrag denne våren. Vi er en offentlig aktør med en grei grunnfinansiering og vil gjerne bidra til at noen forfattere kan komme seg gjennom dette.

– Vil du programmere ut fra hvem som trenger penger?

– Nei, nei. Utgangspunktet er at alle forfattere trenger jobber og penger. Det er ganske langt mellom millioninntektene. Det forfatterne trenger nå, er forpliktende avtaler i høst med sånne som oss, men jeg skjønner at en liten festival som er drevet kun på dugnad og med en miks av private penger og visse tilskudd ikke kan tenke likt, men kanskje må se an litt

– Blir det strømming uansett?

– Vi har ikke hatt så mye strømming før, men noe av gevinsten i denne situasjonen, er at det er blitt klarere hvilke avtaler som gjelder ved strømming. Fint å få på alt bordet. Forfattersentrum har stått i spissen for dette også, sier Steinar Engeland.

– Håpet på mer

I Molde skal den nokså internasjonalt orienterte Bjørnsonfestivalen gå av stabelen 2.-6. september. En festival som har opplevd en stor økning i billetter og utsolgte arrangementer etter at den for noen år siden la det meste til byens nye kulturhus og bibliotek, Plassen.

VIL HA FLERE AVKLARINGER: Johild Kosberg Bredin i Bjørnsonfestivalen

Festivalsjef Johild Kosberg Bredin i Molde lover å se etter mulighetene.

– Dette var ikke avklaringen jeg håpet på. Hvis han hadde sagt «opp til 500,» kunne vi ha landet festivalen. Sånn som det er nå, må vi vente og se om rammebetingelsene blir videre. Vi har styremøte fredag og jeg må lage en plan A, B, C og D og se an.

Hva betyr «opp mot 200»?

 – Hvor mye hadde du booket da corona kom?

– Vi hadde to tredeler av programmet klart den 18. mars. Utøverne er foreløpig tålmodige med oss og vet at også vi venter på avklaring. Og noe blir det jo. Men neppe alt. Folketalene med opp til 700 mennesker i trappa utenfor, ryker nok.

– Steinar Engeland i Kimen sier at 50 i salen gjelder mange arrangementer hos ham?

–  Vi har nok blitt bortskjemt med publikum. 50 mennesker er de aller minste arrangementene. Det må vi være glade for. I fjor hadde vi 14 000 publikummere på fire dager. Og hva betyr «opp mot 200″ – hvis det skulle bli aktuelt i juni? At du kan ha sju arrangement etter hverandre med 200 tilskuere på hver? De skal bruke samme hus og fasiliteter rett etter hverandre? Nei, det er mye som må presiseres her.

Rett etter ferien

– Hvor lenge kan du vente med å ta avgjørelse?

– Vår festival er i starten av september og det er ekstra krevende at det er sommerferie like før. I sommerferien er det verre å få tak i folk og å få avklaringer. Vi må se på hvor mange reelle arbeidsuker vi har igjen. 15. juni er absolutt siste frist. Og da ryker sommerferien.

– Hvor viktig er det med festival i år?

– Vi ønsker å møte publikum, men vil også kjenne igjen oss selv. Og at publikum skal kjenne oss igjen. Jeg vil ikke anbefale at vi gjennomfører uten å opprettholde kvaliteten. Å utsette festivalen til litt senere på høsten, er en av flere muligheter.

– Molde har også samferdselshensyn å ta?

– Ja, vi vet jo ikke hvilke fly som går til Molde i september.

 

HVILKEN FESTIVAL? I trappa til høyre for kulturhuset Plassen i Molde, pleier det daglig å være opp mot 700 tilskuere under Bjørnsonfestivalen. Det går ikke i år, men festival blir det i både Møre og Romsdal og i Vestfold og Telemark.

– Hva med strømming?

–  Festivalen har jo hatt litt strømming før, ofte som lukkede linker til skoler, og det er et format vi kjenner. Strømming ble nevnt som alternativ straks beskjedene kom i mars, men er det 60-70 litteraturfestivaler i Norge nå? Det skal bli trangt på internett hvis alle skal strømme.

– Hva med honorarer til bookede forfattere?

– Det er også litt uavklart. Vi har ikke fått andre signaler fra Kulturrådet enn de aller første som kom, og da beholde tilskuddene og brukes til å belønne forfattere som var booket. Men så kom det kontrabeskjed og nå er jeg litt usikker på hva som gjelder. Så vi ønsker oss noen avklaringer så fort som mulig, sier Johild Kosberg Bredin.

 

-- annonse --