KOMMENTAR: Hva med de voksne? Hva med bokhandlerne? Hva med litteraturhusene?
I går ble regjeringens leselyststrategi lagt frem under Litteraturfestivalen på Lillehammer. I over ett år har det vært knyttet stor spenning til hva regjeringen ville komme frem til. Kulturdepartementet har det siste året invitert til innspill fra litteraturforeningene, bokhandlerne, bibliotekene og andre bransjeaktører. Og i alle litteraturdebatter det siste året, har regjeringen pekt mot arbeidet som skal legges frem. Bare vent, så skal dere få se hvor alvorlig vi tar lesekrisen.
Men når strategien nå er her, er det vanskelig å ikke føle på en liten skuffelse. Etter så lang ventetid og oppbygging er det få konkrete tiltak som legges frem og få nye midler. Ei heller er det en ordentlig forklaring på hvor alle millionene skal brukes.
Og så er det noen store mangler.
Barna i sentrum
For å ta det alle nok er enige om: Det er flott at leselyst settes på den politiske dagsorden, og det er flott at barn og unge trekkes frem som et spesielt viktig satsingsområde i den forstand.
For Leselyststrategien er nesten utelukkende rettet mot unge lesere. Tiltakene regjeringen foreslår i strategien går ut på å sørge for at barnehagebarn får bedre tilgang til bøker, at både skolebibliotekene og Kulturrådets innkjøpsordning for barn og unge skal styrkes og det skal etableres en ny nasjonal satsing, «Tid for lesing», som skal sikre faglig trygge lærere og styrke leseopplæringen i skolen. Strategien vil også «styrke aktører som formidler litteratur til barn og unge slik at litteraturen kan nå ut til enda flere».
Sistnevnte lover godt for Foreningen !les, Leser søker bok, Forfattersentrum, DKS, for å nevne noen.
Men er det ambisiøst nok?
Nei.
Det hadde vært interessant å se hvordan Kultur- og Kunnskapsdepartementet planlegger å omsette de pene ordene inn i kroner og øre. Dette får vi ikke se før Statsbudsjettet foreligger.
Hva med de voksne?
Etter å ha lest Leselyststrategien dukker det opp et viktig spørsmål: Hva med de voksne?
Det er viktig å få unge til å bli gode og engasjerte lesere. Men flere hadde nok håpet og trodd at en leselyststrategi skulle omfatte hele befolkningen. Strategien er påfallende tyst om hvordan vi skal sørge for at «Mann 55», «Kvinne 23», «Mann 41» og «Kvinne 77» skal lese mer.
Vi vet at en lesende befolkning er viktig for demokratiet og for å gjøre bukt med utenforskap. Vi vet også at lese- og konsentrasjonskrisen er like ille i den voksne målgruppen. Men i Leselyststrategien fremlegger regjeringen ingen planer for å sørge for at flere voksne får bedre tilgang til litteraturen. At voksne lesere skal få utvidet perspektivet eller hjelp til å opparbeide lesemuskelen – slik at også de kan få mulighet til å føle leseglede og –lyst.
Det er kanskje enklere å jobbe målrettet mot den yngre målgruppen. De samles jo alle samme sted fem dager i uken; På skolen. Derfor er det viktig at skolebibliotekene styrkes, at elevene har mange engasjerende og varierte bøker å velge mellom, at de får givende forfattermøter og ikke minst; Kompetanse på skolene til å hjelpe dem.
Det er kanskje mer utfordrende å finne ett sted hvor hele den voksne befolkningen møtes. Eller er det det? I Leserundersøkelsen for 2024 opplyser hele 85 prosent at de har besøkt en bokhandel i løpet av foregående år. Det er nesten dobbelt så mange som besøkte bibliotekene og som strømmer bøker.
Hva med bokhandelen og litteraturhusene?
Bokhandelen er en viktig aktør i utbredelsen av leselyst i hele befolkningen – og de mangler i Leselyststrategien. Vi vet at leselysten øker når man har god tilgang på bøker. Derfor er det viktig at også de voksne har god tilgang på litteratur – der de er.
Litteraturhusene kan også nevnes i denne sammenheng, da de gjør en formidabel jobb med å skape forfattermøter og formidle litteratur til et voksent publikum – og det i et stadig trangere budsjett.
Leselyststrategien er et veldig forsiktig første skritt. Den viktigste målgruppen virker ivaretatt gjennom pene ord, som forhåpentligvis veksles inn i kroner i kommende statsbudsjett. Så blir det spennende å se hvordan regjeringen planlegger å følge opp leselysten i den øvrige befolkingen ved en senere anledning.
NORA STEENBERG
