– Det er blitt drepende vanskelig å skrive

BLE HEDRET DENNE UKA: Liv Køltzow (foto: Tine Poppe)

– Jeg har fortsatt tanker om temaer jeg gjerne kunne tenke meg å skrive om, men jeg bør vel bare gi meg, sier Liv Køltzow som torsdag mottok Brageprisens Hederspris.

Den 76-årige forfatteren ble for to tiår siden diagnostisert med Parkinsons sykdom, og tilstanden er i dag så pass alvorlig at det å skrive ikke bare er en mental øvelse, men framfor alt en stor, fysisk prøvelse.

Sykdommen ligger også som et bakteppe til hennes siste roman Melding til alle reisende (2015). Gjennom bokas hovedperson, forfatteren Kaja Baumgarten, skildret Køltzow sin egen fortvilelse da hun fikk beskjeden om at hun hadde Parkinsons. Med dette som utgangspunkt, skapte hun en varm roman om et kjærlighetsforhold som fikk anmelderne til å trykke romanen til brystet.

Roman og dagbøker

Grunnet den langt framskredne sykdommen regnet nok mange med at Melding til alle reisende ville sette punktum for et like langt som framgangsrikt forfatterliv, men gledelig nok hadde Liv Køltzow bokstavelig talt mer på lager. I store deler av sitt liv har hun skrevet dagbøker, og i redigert form er disse nå blitt til årets utgivelse Dagbøker i utvalg (1964-2008).

– De er redigert både språklig og innholdsmessig. Dagboksnotater skrives jo ikke i en form som er tiltenkt publisering, og uten redigering ville boka, med alle sine gjentakelser, blitt kjedelig lesing. Dessuten er en del av innholdet i dagbøkene så utleverende at det, av hensyn til mine omgivelser, krevde litt redigering, forklarer Køltzow med et smil.

I arbeidet med Dagbøker i utvalg jobbet hun tett sammen med Kaja Schjerven Mollerin og Hans Petter Blad, og hun nøler ikke et sekund med å tilskrive dem mye av æren for boka.

– Jeg har hatt to praktfulle redaktører på boka. Jeg ville aldri ha klart det arbeidet på egen hånd! Ikke bare fysisk, men også fordi det kan være vanskelig å vurdere slikt stoff som dagboksnotater. Du kan trenge andres blikk utenfra, noen som lettere kan se hva som kan brukes og hva som må gjøres.

Rørt vinner

Da Liv Køltzow etter 50 år i litteraturens tjeneste mottok Brages Hederspris i Oslo torsdag var det til stående applaus. Selv om forfatteren har mottatt mange priser (inkludert en Bragepris i 1997) og utmerkelser opp gjennom årene, var hun tydelig sterkt beveget av Heders-hyllesten.

– Hvis dere fortsetter nå, begynner jeg å grine, sa Køltzow da hun skulle takke for prisen. Og fortsatte å takke sitt forlag gjennom 51 år, Aschehoug, og redaktørene hun har hatt gleden av å jobbe med. Og selvsagt leserne.

– Uten dem hadde det ikke vært særlig gøy, fastslo hun.

Hard kamp

Sin forfatterdebut fikk Liv Køltzow med novellesamlingen Øyet i treet i 1970, som ble fulgt opp to år etter med romanen Hvem bestemmer over Bjørg og Unni.

Sistnevnte gikk rett inn i 70-årenes kvinnekamp- og frigjøringsdebatt og Køltzow markerte seg som en av Norges fremste feministiske forfattere.

– Det var viktige temaer som fortjente å skrives om, men ganske raskt ble 1970-tallets kvinnebevegelse altfor dogmatisk og trang. Jeg måtte kjempe en hard kamp for å sikre meg friheten til å skrive det jeg ville skrive, minnes Køltzow som også inngikk (som eneste kvinne) i den innflytelsesrike kretsen rundt tidsskriftet Profil.

Der var også hennes første ektemann Espen Haavardsholm, Jan Erik Vold, Dag Solstad og Tor Obrestad, bare for å nevne noen forfatternavn som er blitt med videre.

– Det er kanskje litt spesielt med et miljø der så mange av dem som er samlet faktisk klarer å etablere seg som forfattere med så lange og profilerte karrierer. Mye av det kan sikkert forklares ved talent, men vi bør også være ydmyke nok til å sende en stor takk til innkjøpsordningen. Uten den er det ikke sikkert at vi hadde fått anledning til å utvikle våre talenter og våre forfatterskap, avslutter Brages Hedersprisvinner.

 

39 Delinger