Den vanskelige andreboken

Geir Tangen brakdebuterte med krimromanen "Maestro" i 2016. Nå er oppfølgeren her.

Geir Tangen debuterte med krimromanen Maestro i fjor, og det siste året har vært et eventyr, med overgang til Gyldendal, utenlandssalg og masse oppmerksomhet. Nå er det klart for «den vanskelige andreboken».  

 

Forfatter: Geir Tangen, 47 år

Aktuell med: Hjerteknuser, Gyldendal Norsk Forlag

Andre krimbok i serien om Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll. Viljars sønn Alexander (17) våkner etter en fuktig ungdomsfest med ei død jente i senga ved siden av seg, og alt peker mot at det er han som står bak drapet.

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Dette er andre bok i en trilogi, og jeg ønsket å ta med meg karakterene inn i et enda vanskeligere personlig drama denne gangen. Dessuten ønsket jeg å si noe om hvordan det er å være ungdom med ADHD-diagnose, og foreldre til disse, hvor enkelt ungdommer blir radikalisert også i høyreekstreme organisasjoner, og om hvor tynn linjen er mellom å begå heltedådige gjerninger og grusomme kriminelle handlinger.

Tre favoritter:

  • Øystein Wiik: Dødelig Applaus – En spinnvill krimhistorie i et forrykende tempo. Spektakulært
  • Tom Egeland: Den 13.disippel – Egeland sprudler i sin eventyrlige lek med historien om Jesus
  • Gard Sveen: Den siste pilegrimen – Norges klart beste krimroman de siste ti årene. Helstøpt!

Les også: Krimsuksess for Bokbloggeir

Uslipt diamant: 

Erling Greftegreff: Trekkfuglene – Røff, sterk og ambisiøs politikrim der forfatteren våger seg utpå glattisen med en kompleks krim med mange tråder og internasjonalt snitt. Skriver knallgode spenningsscener, og de to hovedkarakterene er svært levende beskrevet.

Sist leste bok:

AJ Kazinski: Søvnen og døden – En nedtur i forhold til den første (og svært spennende) boka om Niels Bentzon i Københavnpolitiet. Denne var for hektisk, masete og virket veldig oppkonstruert i forhold til å ta opp temaet på hva som er forskjellen på liv og død. Slet meg gjennom den.

Hvordan jobber du?

Jeg er en planlegger. Skriver synopsis til hver eneste av de 70-80 scenene som boka er planlagt å ha. Har et mål om at hver eneste scene skal ha et eget driv, en indre spenning og et klart formål. Så skriver jeg ut en og en scene, gjerne en for dagen, i cirka tre måneder. Kan jobbe både tidlig og sent, er veldig nazi på at jeg ikke tar fri før jeg har «levert» dagens tekst.

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Jessica Larsen i Frode Eie Larsens bøker. Et råskinn av ei dame. Fresk, smart, livlig og rappkjeftet. Jeg kommer aldri til å tilgi Eie-Larsen for å ha tatt livet av henne. Jeg har faktisk vekket (en yngre utgave av) henne til live igjen i Hjerteknuser.

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur? E

r så lei av å lese om alle som sier Jon Fosse i mangel på noe bedre å finne på. Nei, nå er det på tide at spenningslitteraturen hedres, og da synes jeg Gunnar Staalesen King ville vært et strålende valg

Les også: Krimdebuterer

Hvis du var kulturminister for en dag?

Da ville jeg doblet statsstøtten til de norske bibliotekene og til innkjøpsordningen, og øremerket midler som skulle gå til pliktig opprettholdelse og fornyelse av skolebibliotekene i Norge.

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

En stor fest som likevel krever skjermfrie dager.

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

Vi skal til Instagram. Følg brukeren «badesken». Herlige humoristiske betraktninger på overskrifter fra nyhets-Norge. En god latter hver eneste dag.

Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?

Nei takk til begge deler. Fjellklatring er uaktuelt for en med høydeskrekk, og lunsj med Linn Ullmann ville blitt en langdryg og pinlig stille affære. Lunsj med Jo Nesbø i Central Park derimot. Da snakker vi!

 

(Foto: Haakon Nordvik)