– Den tristeste boken

Malin Persson Giolito (foto: Anna-Lena Ahlström)

Ferske «I dine hender» er den tristeste boken Malin Persson Giolito har skrevet, forteller hun.

Hun vakte stor oppsikt med boken Størst av alt, en roman om skoleskyting som også ble TV-serie på Netflix, under tittelen «Quicksand».

Nå er advokaten og forfatteren på banen igjen med en ny roman som tematiserer kriminalitet som er vanskelig å forstå. Denne gangen handler det om at unge gutter skyter hverandre til døde.

Boken I dine hender er sørgelig aktuell, og den vil lande på det norske markedet i begynnelsen av september.

Annen virkelighet

Egentlig ville Malin Persson Giolito unngå denne tematikken for enhver pris. Likevel begynte hun for seks år siden å skrive ned sine tanker om hvordan samfunnet ville reagere dersom barn skyter hverandre.

– Men nå gjør de det. Det er en annen virkelighet vi befinner oss i nå, der det ikke ses på som noe utenkelig lenger, sier hun.

Den forrige boken hennes, Størst av alt, ble kåret til Årets krimroman av Svenska Deckarakademiet. Etterpå ville hun ha en helt ny utfordring. Men parallellene mellom den forrige og den nye boken er mange. Det handler om barn som blir drept og dreper, noe Malin Persson Giolito «åpenbart ikke kan slippe». Hun trekkes ofte dit, til mørke gjerninger som ikke lett lar seg forstå.

– Og det nesten mest ubegripelige er hvordan barn kan havne i disse situasjonene. Hvordan kan vi la dem havne der, sier den svenske forfatteren.

Tett på

I dine hender handler om Dogge og Billy som vokser opp på hver sin side av en vei – i to ulike sosioøkonomiske verdener. Persson Giolito leker med klisjeen: Dogge vokser opp i en fornem forstad, men i en dysfunksjonell familie. Billy er omgitt av kjærlige mennesker, men han lykkes likevel ikke med å flykte fra områdets problemer.

Guttene blir bestevenner og trekkes samtidig mot kriminell virksomhet.

Da debatten om hvordan ungdommer kan havne i slike konflikter ble aktualisert etter drapet på rapartisten Einár, var Malin Persson Giolito i ferd med å avslutte arbeidet med denne boken.

– Han er ikke den eneste unge personen som er blitt drept det siste året, jeg har gjort mitt beste for å legge denne fortellingen så langt unna den saken som det går. Jeg synes det er et poeng å ikke spekulere eller profittere på virkelige tragedier.

Men Malin Persson Giolito har gjort sin research, hun har snakket med politiet, samt ansatte ved sosialkontor og ungdomshjem. Boken illustrerer de kompliserte samfunnsmessige og psykologiske mekanismene. I fiksjonen kan hun også vise omfanget av guttenes utsatthet.

– Det er spennende med den skjønnlitterære formen, man kan være mer nærgående når man beskriver en fiktiv karakter enn hva man kanskje kan om man skal beskrive en virkelig person, sier hun.

Rettssystemet hjelper ikke

I den forrige boken skildrer Malin Persson Giolito et privilegert miljø, som ligner det hun selv vokste opp i – i Djursholm i Stockholm. Hun bodde med alenemor som var sykepleier og som arbeidet dobbelt, og den kompleksiteten har hun tatt med seg i bøkene sine.

Og nå har Malin Persson Giolito gått tilbake til å skrive om økonomiske skjevheter.

– Jeg har kalt Det voksende klasseskillet for en av mine viktigste karakterer, sier hun – og synes dette særlig kommer til syne i de to siste bøkene hun har skrevet. Den nye romanen skiller seg dog på en grunnleggende måte fra de tidligere bøkene.

– Jeg har alltid brukt rettssystemet som et verktøy til å skildre menneskelige konflikter, og i alle de andre bøkene mine har det på noe vis fungert. Men her er det ingen vinnere, konstaterer hun, og legger til:

– Selv om innbyggerne i samfunnet gjør alt riktig, så kan ting gå galt. Det går jo imot alt jeg tror på. Jeg skulle så gjerne si «vi trenger ikke være urolige, rettssystemet tar hånd om dette».

Alle svikter

I den nye boken hennes, er barna overlatt til seg selv. Dogge sitter i det svære huset, men har ingen å støtte seg til, like ensom som Maja i Størst av alt. Ensomhet er ifølge forfatteren noe av det farligste et barn kan utsettes for.

Men også samfunnet svikter: Allerede i barnehagen kan man se tegn på hvem det kan komme til å gå dårlig med. Likevel er det ingen som lykkes med å fange opp guttene.

– Situasjonen blir spesielt trist når man tenker på dem som barn, synes Malin Persson Giolito.

0 Delinger