– Deler av bransjen manglet

Forleggerforeningen feiret nylig sitt 125-årsjubileum med et seminar om fremtidens bokbransje. Mange var invitert til å bidra, som alle de 5 forfatter- og oversetterforeningene, bokhandelledd og forlag. Men viktige deler av bransjen manglet på talerstolen, som kritikere, bibliotek og festivaler. Det var synd at et ellers godt seminar med ambisjon om å peke på muligheter og utfordringer for fremtidens bokbransje ikke tok mål av seg til å vise et komplett bilde.

I Norge har vi mer enn 60 litteraturfestivaler, et titalls litteraturhus og nærmere 700 folkebibliotek som alle bidrar til en stadig pågående samtale om og diskusjon av litteraturen. Ifølge Norsk Forfattersentrum hadde nesten 900 forfattere (kun medlemmer inngår i statistikken) mer enn 10 000 oppdrag som ble honorert med mer en 42 millioner kroner i fjor. Det er med andre ord snakk om et betydelig bidrag til litteraturformidlingen. En formidlingsform som har utviklet seg enormt, både hva gjelder omfang og kvalitet, de siste 10-15 årene.

Arrangement stadig større

I løpet av denne perioden har arrangementer blitt en stadig viktigere del av den norske bokbransjen; med stadig mer formidling til et stadig større publikum. Over hele landet opplever arrangører stor interesse. Lesernes motivasjon for å delta er å møte andre mennesker som er opptatt av litteratur og å komme tett på og i dialog med forfatterne og litteraturen. Litteraturformidling på scene bringer litteraturen ut av ensomheten lesing i seg selv gjerne forutsetter og bidrar til at flere bøker blir lest.

I direkte møte med publikum erfarer forfatterne hvordan teksten treffer publikum. Leserreaksjonene er respons som gir mange forfattere opplevelsen av at det er verdt å fortsette å skrive. Å ta del i møteplassene øker også sjansene for at det åpner seg nye oppdrag og muligheter rundt forfatteren og boka.

Litteraturarrangementer, i særdeleshet festivaler hvor mange arrangementer samles og viktige møteplasser oppstår, sørger for at flere bøker blir lest, at flere bøker oversettes, reiser over landegrensene og at litteraturen blir diskutert og setter dypere spor. Det bidrar til kunnskap og diskusjoner av samfunnsmessig betydning.

Brutal vår

Denne våren har vi fått merke, på den brutale måten, hvor viktige slike litterære møteplasser er. Da Norge stengte 12. mars ble det naturlig nok bråstopp i og avlysning av litteraturarrangementer, med alle de uheldige virkningene det har:
– Nedgang i litteraturformidlingen og færre tilbud til leserne.
– Mindre oppmerksomhet rundt litteraturen.
– Færre oppdrag og lavere inntekt for forfatterne.
– Praktiske og økonomiske utfordringer for arrangørene.

Til tross for arrangementsforbud har vi sett mange alternativer til avlysninger. En rekke aktører har utvist så vel handlingskraft som kreativitet og formidlet litteratur på nye måter. Litteraturhuset i Oslo, Nasjonalbiblioteket og andre var raskt ute med digitale arrangementer som har nådd et stort publikum.

For 3 uker siden gjennomførte Norsk Litteraturfestival, i samarbeid med NRK, en stor digital litteraturfestival med 50 arrangementer og mer enn 100 forfattere på scenen. Mens festivalen på Lillehammer i fjor hadde i overkant av 30 000 publikummere fikk årets festival 250 000 lyttere og seere. Og det fortsetter. I tiden som har gått etter festivalen har ytterligere 50 000 sett sendingene.

Fremveksten av de litterære scenene er muliggjort gjennom en heldig kombinasjon av forfatternes behov for å formidle og synliggjøre sine bøker, lesernes ønske om å møte forfatterne bak boka, utvide horisonten og få et miljø rundt lesingen, samt en offentlig satsning i form av tilskudd og aktivitet. Offentlige midler er avgjørende, i tillegg til arrangørenes egeninntekter og privat støtte. For å snu trenden om nedgang i lesing er det viktig at støtten fra myndighetene opprettholdes og i mange tilfeller utvides. For vi kan gjøre mer.

Litterære scener endres

Vi vet at lesing blant unge er under sterkt press. Det positive er at vi de siste årene har opplevd at stadig flere ønsker å ta del i vårt tilbud til barn og unge, Pegasus, og dette er ikke unikt for Lillehammerfestivalen, det er en tendens flere av de litterære scenene opplever. Det er simpelthen ikke stor nok kapasitet til alle de skoleklassene og barnehagene som søker inspirasjon og leselyst. Det er en sjanse vi må gripe.

Selv om det igjen er mulig å samle et mindre publikum for å oppleve litteratur på scene og vi forhåpentligvis snart også er tilbake i en situasjon hvor denne formidlingen kan foregå i fullt format vil heller ikke de litterære scenene bli som før. Vi har gjort oss erfaringer som gjør at de sentrale scenene vil stå for enda sterkere formidling i tiden som kommer gjennom en kombinasjon av det digitale og det fysiske.

Vi ønsker både forfattere og publikum velkommen!

MARIT BORKENHAGEN, festivalsjef Norsk litteraturfestival