Med syv kvinner i hovedrollen

Debutanten Monica Goksøyr (f. 1990) er født i Phuket, Thailand, og vokste opp på Sunnmøre. Hun har bachelor i sosialantropologi, master i rettsvitenskap og arbeider som jurist i staten. I tillegg har hun gått Aschehougs forfatterskole.

Nå debuterer hun som forfatter med novellesamlingen Slemme jenter. En novellesamling med syv jenter i hovedrollen, som vil vekk fra hverdagen, som kjenner på ensomhet, som har mødre fra Asia og fedre på sjøen.

– Boken tar før seg jenter og kvinner som på ulike måter bærer destruktive krefter i seg. De kjenner på en mindreverdighetsfølelse som får dem til, i en drømmende lengsel etter å bli bedre enn de er, å søke etter noe, strekke seg etter noe, og i situasjoner som utfordrer deres balanseevne, er i fare for å knuse noe, et modellskip, et hjerte, et vennskap, et forhold, forteller den ferske debutanten.

Forfatterdrømmen har vært ved henne gjennom store deler av livet. Vi har tatt en dykk i hennes litterære verden.

– Hvordan føltes det å endelig kunne kalle seg selv forfatter?

– Forfatterdrømmen går tilbake til tidlig barndom. Jeg har alltid funnet glede i litteratur, og for meg har det å skrive selv føltes like nødvendig og naturlig som å danse når man hører musikk som fenger. Å kalle seg forfatter føles likevel ikke like naturlig. Jeg har ingen formell litterær utdanning og har en rar følelse av at jeg burde opparbeide meg mer «kulturell kapital» før jeg kan føle meg hjemme i litterære kretser.

– Hvorfor skrev du akkurat denne boken? Hvor kom inspirasjonen fra?

– Boken er delvis et resultat av en rekke småtekster jeg produserte da jeg var elev på Aschehougs forfatterskole. At boken ble akkurat slik den ble, handler nok i bunn og grunn om en følelse jeg har hatt så lenge jeg kan huske av å være en slags subtil friksjon med kulturelle og strukturelle forhold ved samfunnet vårt, sier den ferske debutanten.

– Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boken din?

– Flere spørsmål, færre svar.

– Beskriv din skriverutine?

– Jeg har et stort behov for miljøskifte, så jeg har stort sett ikke hatt noen fast rutine. Boken min har blitt til på ulike steder og til ulike tider på døgnet. Noe er skrevet på nabolagskafeen, noe på et strykebrett på en AirBnb i København, og noe i en seng i Napoli.

– Har du noen gode tips mot skrivesperre?

– I innspurten ble jeg imidlertid tvunget til å utnytte tre timer på kontoret der jeg jobber som juridisk rådgiver før kollegaene mine kom. Da startet jeg arbeidsøkten alltid med å lese annen litteratur for å komme i et kreativt «mindset», og hørte på ambient jazz i dempet belysning mens jeg arbeidde.

– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter? 

– Bjarte Breiteig lærte meg å skille mellom den kreative og produktive fasen i et skriveprosjekt, og den kritiske, redigerende fasen. Dersom man er for selvkritisk i den første fasen, risikerer man å aldri få frem det råmaterialet man trenger for å skape en solid tekst.

– Hva leser du helst selv? (Har du kanskje noen forfatterforbilder du gjerne vil trekke frem?)

– Blant mine største litterære forbilder er Tarjei Vesaas, Lucia Berlin, Joyce Carol Oates, Raymond Carver, Lydia Davis, Haruki Murakami og Miranda July. Og så digger jeg den unge, danske gateflammen Jonas Eika.

– Er det noen andre debutromaner/ bøker du personlig gleder deg til denne høsten?

– Blant debutbøkene på min leseliste er Eva/Ida av Nadine Mackell, Diskomus på venteværelset av Kamilla Danielsen, og – selvsagt – min meddebutant i Aschehoug, Oliver Lovrenskis Da vi var yngre.

– Har du noen planer for «den vanskelige andreboka»?

– Jeg har et grovt bilde i hodet mitt av en roman jeg har veldig lyst til å skrive, men det som ligger øverst på to-do-listen min akkurat nå er å føde en liten mann og å forsøke å bli kjent med ham.