Brorparten av bokomsetningen og overskuddene lander hos de største aktørene – både ute og hjemme. Sju-åtte av ti omsetningskroner havner hos våre fire største forlagshus. Dette viser Bok og samfunns ferske temanummer om bokbransjeøkonomien.
De aller største aktørene holder skansen både ute og hjemme. Ved første øyekast er dette konklusjonen når vi betrakter fjoråret i norsk og internasjonal bokbransje.
Internasjonalt sto de ti største forlagene på 53 prosent av omsetningen i 2020, hvis man summerer sammen de femti største – mens de følgende 40 forlagene klokket inn på 47 prosent av totalomsetningen. Dette er identisk med året før. Vektingen mellom de aller største og de som følger bak er altså stabil. Dette viser gjennomgangen Bok & samfunn har gjort av bokbransjeøkonomien nasjonalt og internasjonalt.
Hjemlig status quo
Også her hjemme er det status quo i så måte: Ser vi på omsetningen for landets 50 største forlag, dominerer de fire store: Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug og Vigmostad og Bjørke. Sju av ti omsetningskroner havner hos en av disse. Legger vi til eierinteressene i lydbokstrømming, nærmer vi oss åtte av ti.
De nevnte henter også hjem det meste av overskuddskronene. Tar vi også med de to hovedutfordrerne Kagge Forlag og Strawberry Publishing, har vi sirklet inn 82 av 100 overskuddskroner, viser beregningene i Bok og samfunns ferske temanummer om bokbransjeøkonomien.
I tillegg til dypdykk i bokbransjeøkonomien nasjonalt og internasjonalt er det også et større intervju med avtroppende konkurransedirektør Lars Sørgard.
Total maktkonsentrasjon
Selv om flere av de tradisjonelle utdanningsforlagene ute i verden har møtt på noen motbakker, og kjempen Pearson har mistet nesten halvparten av årsomsetningen fra toppåret 2012, er proff- og utdanningsomsetningen viktig for flere av de store internasjonale aktørene: Fem av Topp 10-forlagene, og tre av de seks største, har hovedfokus på utdanning og det profesjonelle markedet.
Det er svært viktige områder for inntjeningen hos storforlagene her hjemme også, men i stedet for å ha spesialiserte forlag, går gjerne utdanning-, proff- og allmennbokforleggeriet hånd i hånd innad i de største forlagshusene. Maktkonsentrasjonen innenfor bokgruppene 1 og 2 er nærmest total, og solid parkert hos de fire store.
Sanoma avanserer
RELX Group (Reed Elsevier) holder fremdeles førsteplassen som verdens største forlagskonsern, mens Penguin Random House (PRH) og Hachette er de største allmennbokforlagene. PRH vil ytterlig styrke sin posisjon med oppkjøpet av amerikanske Simon and Schuster. De avventer fremdeles grønt lys fra konkurransemyndighetene, og handelen avspeiles derfor ikke i 2020-tallene.
Blant de nordiske aktørene finner vi danske Egmont på 28. plass, svenske Bonnier på 31. plass og finske Sanoma på 34. plass. Sanoma, som nylig ervervet Santillanas spanske virksomhet, styrket sin posisjon vesentlig gjennom tung satsing på digitale læremidler. Omsetningen hos den finske kjempen økte fra 337 mill. Euro i 2019 til 500 mill. Euro i fjor – en økning på 48 prosent.
