KOMMENTAR: De tre store forlagene økte omsetningen i fjor, mens øvrige er ned seks prosent. Og bildet av to sterke bokhandlerkjeder avtegner seg stadig sterkere.
I dag offentliggjøres bokbransje-fasiten for 2017. Det er ingen store bomber som blir detonert der. De som fulgte fjoråret noenlunde tett vil ha fått med seg de viktigste bevegelsene. Bransjestatistikken vil ofte gjenspeile flere av tallene og trendene som er presentert fortløpende gjennom året i distributørenes månedsstatistikker. Men det kan være avvik, hvis det er større forlagskrefter i sving utenfor Forleggerforeningens medlemsmasse (som ikke teller med i forlagenes omsetning og markedsandeler i Bransjestatistikken). Og månedsstatistikken til de store distribusjonssentralene fanger ikke opp andre distribusjonskanaler, egenfakturert omsetning og salg til bokklubb.
Bransjestatistikken har i hovedsak to angrepsvinkler: Omsetningstall i totalmarkedet, bygget på estimerte snittrabatter. I Bransjestatistikken har man estimert seg frem til at bokomsetningen i handelen lander på runde 5500 millioner. Det er ned 2 prosent fra 2016, og således ikke langt unna nedgangen på 2,7 prosent som månedsstatistikken opererte med.
Store og små
Ser vi på den rene forlagsomsetningen opererer Bransjestatistikken med en total nedgang på 1,4 prosent: «Medlemsforlagene i Den norske forleggerforening har en reduksjon i omsetning på 0,6 prosent. Andre forlag har en omsetning på 6,2 prosent.»
Dette er en sannhet med betydelige modifikasjoner. For det store skillet går ikke mellom medlemsforlag og ikke-medlemsforlag. Ser vi på tallene bak tallene, går det store skillet mellom de tre store forlagene og de øvrige norske forlagene. De tre store hovedforlagene (uten deres ymse besittelser ellers) øker omsetningen med 2,7 prosent fra 2016 til 2017. De øvrige forlagene i Forleggerforeningen er ned nærmere 6 prosent.
V&B-forviklinger
Vi har da justert for Cappelen Damms Font- og Fontini-oppkjøp, og Vigmostad & Bjørkes utmelding i «øvrige»-gruppen.
Nettopp Vigmostad & Bjørkes utmelding, og bortfall av deres tall, gjør at det i hovedoppstillingen og i enkelte underkategorier gir liten mening i å se på bevegelser i markedsandeler denne gang. I flere tilfeller blir tap av omsetning «belønnet» med betydelig fremgang i markedsandeler.
Formidabelt Aschehoug-år
Et par årlige fighter er det alltid ekstra fokus på: Som ventet har Aschehoug et formidabelt år innenfor norsk skjønnlitteratur. Forlaget rasket med seg nær sagt det som var av priser i fjor, og mottok en perlerad av fabelaktige anmeldelser. Mer enn en fordobling i markedsandelen, fra 14,8 prosent til 32,1 prosent, var kanskje bedre enn de største Aschehoug-optimistene hadde våget å håpe på.
Klar markedsleder
Cappelen Damms posisjon som nummer 1 innenfor oversatt skjønnlitteratur er udiskutabel. Forlaget har økt sin markedsandel fra 26,1 prosent i 2015, via 39,9 prosent i 2016, til 42,1 i fjor – og er større enn de neste tre på listen (Gyldendal, Aschehoug og Samlaget). Etter som den oversatte skjønnlitteraturen fikk seg en solid trøkk i fjor er Gyldendal det eneste forlaget som øker både i nettoomsetning (fra 15,7 til 20,5 mill.) og markedsandel (10,7 til 17,2 prosent).
Sakprosa-duellen
Cappelen Damm beholder også markedsleder-posisjonen innenfor norsk sakprosa, med sine 18,4 prosent. Men i sum er Kagge (15,2) og JM Stenersens (4,7) foran. Så overlater vi til kranglefanter i Akersgata og Tordenskiolds gate å avgjøre hvilken regnemåte som er mest fair her.
Ser vi skjønnlitteraturen for yngre lesere, er Cappelen Damm stadig vekk den klare markedslederen, med Gyldendal som en like klar nummer to. På norsk-siden har Gyldendal halt betydelig innpå i fjor. Det er ingen hemmelighet at en viss krimforfatter med skrivestue i sørfylket i Vestfold, har sine aksjer i det.
Sterkt fra ARK
På bokhandel-siden er ARK nummer 1 – og øker sin markedsandel med ett prosentpoeng til 12,3. Det er sterkt, i et år hvor man har gitt fra seg Gardermoen – noe som igjen gir Tanum et ventet oppsving. Også nummer to, Norli, øker sin markedsandel – fra 10,1 til 10,4. Samtidig må Libris tåle tilsvarende nedgang – fra 3,8 til 3,4. Totalt er Norli og Libris fremdeles størst.
Notabene-omsetningen preges av at Norli og ARK kjøpte opp en rekke av butikkene deres underveis i året. Særlig synes ARK å ha fått uttelling av oppkjøpene. Etter et par år med vekst, må Akademika tåle en betydelig nedgang.
De største blir større
Totalt viser Bransjestatistikken at de tyngste aktørene blir enda tyngre. De tre store forlagene vinner markedsandeler. Det samme gjør også bokhandelkjedene deres. Bildet av at vi nå får to store norske allmennbokkjeder avtegner seg stadig tydeligere.
VEBJØRN ROGNE
