SAKLIG ONSDAG: Fredrik Larsen Lund utgir denne våren den første samlede fremstillingen om norsk utvandring til andre land enn USA. - Jeg har fått tilfredsstilt lysten min til å reise ut i verden og formidle det videre til andre, forteller forfatteren selv.
Mellom 1830 og 1920 reiste nesten en million nordmenn fra norske hus og hytter, og slo seg ned utenfor landet furet, værbitt. De aller fleste reiste til Amerika, og det er der hovedfokuset i utvandringshistorien i ettertiden har ligget. Men noen nordmenn valgte seg fjernere himmelstrøk.
Ikke alle norske utvandrere seilte mot vest. En rekke steder rundt om på kloden finnes spor etter nordmenn som slo seg ned utenfor allfarvei. Norske utposter (Vega) er den første samlede fremstilling av norsk utvandring til andre land enn USA. Fredrik Larsen Lund reiser i emigrantenes fotspor fra 1600-tallet til vår tid, og oppsøker norske bosetninger og miljøer på fem kontinenter.
Fredrik Larsen Lund (f. 1976) er historiker og journalist, og jobber til daglig i Riksarkivet. Han er lidenskapelig opptatt av å reise og drar gjerne ut på leting etter norske utvandrere som har slått seg ned langt fra gamlelandet. I 2014 ga han ut boken Nedenunder og hjem: Nordmenn i Australia gjennom 400 år. Nå har han rettet blikket videre utover globusen – til andre verdensdeler. Norske utposter utkommer i mai 2017.
Forfatter: Fredrik Larsen Lund
Aktuell med: Norske utposter (Vega)
Hvorfor skrev du akkurat denne boka?
Jeg debuterte som sakprosaforfatter i 2014 med en bok om nordmenn i Australia. Under arbeidet med den boken, ble jeg oppmerksom på at det hadde levd norske utvandrerne på de mest utrolige steder på kloden. Det har eksistert en rekke små norske samfunn – eller ”utposter”- som i dag er mer eller mindre ukjente for de fleste her hjemme. Her snakker vi om land som Brasil, New Zealand, Sør-Afrika og Kina. Jeg fikk lyst til å grave i disse historiene og samle det i bokform. Samtidig har det vært med på å tilfredsstille lysten min til å reise ut i verden, besøke nye steder – og formidle det videre til andre.
Hva var hovedmotiver til disse menneskene for å forlate sitt hjemland?
Generelt vil jeg si: Mulighet for en bedre økonomisk og/eller sosial posisjon. Men når vi beveger oss ut i ytterkanten av utvandringshistorien, slik jeg har gjort, dukker det opp mange forskjellige motiver hos folk: Det kan ha vært ren og skjær eventyrlyst, det kan ha vært folk som følte at de møtte rømme fra Norge på grunn av problemer av ulik art – og så videre.
Hvem er den mest originale nordmannen du har med i boken?
Original er kanskje ikke ordet, men skulle jeg trekke frem én historie som i dag kan virke ganske sjokkerende, så må det bli den om Engelbret Hesselberg. Han kom opprinnelig fra Ringerike, og var byfogd i Christiansted i den danske-norske kolonien i Vestindia på midten av 1700-tallet. Der sto han ansvarlig for henrettelsen av 13 slaver. Slavene hadde ikke en gang løftet en finger mot sine hvite herrer. Men rykter om et forstående opprør var nok til at denne norske juristen og dommeren, som var en embetsmann i den danske statens tjeneste, så seg nødt til å straffe slavene på den mest grusomme måte. Flere nordmenn var involvert i de dansk-norske koloniene, og historien fra Vestindia er spesielt aktuell i disse dager siden det i år er 100 år siden Danmark solgte de karibiske øyene til USA.
Hvorfor tror du hovedfokuset av norsk utvandring lagt til USA? Hvorfor blir andre utvandrere oversett?
Den store historien om norsk utvandring handler naturlig nok om de godt over 800 000 som emigrerte til USA. Men så finnes det en hel del små historier – mindre strømmer av utvandrere som dro til andre land og verdensdeler, for eksempel Australia og New Zealand. Tallmessig utgjorde de en liten del av totalen, men jeg er fascinert av disse litt mer kuriøse sidene ved utvandringen fra Norge, og ikke minst hvordan nordmenn fant seg til rette langt utenfor det vi kan kalle utvandringens allfarvei over Atlanteren til Nord-Amerika. Og vi snakker faktisk om flere titalls tusen mennesker. Det er ganske mange nordmenn i dag som har slekt rundt omkring i verden utenom USA.
Tre egne favoritt dokumentarbøker som du vil anbefale videre?
Antologien Kolonitid: Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet utgitt i 2009, med Kirsten A. Kjerland og Knut M. Rio som redaktører, har vært en mye brukt veiviser i forbindelse med egne prosjekter.
Jeg synes Geert Mak – både i bokform og på TV – driver en form for levende historieformidling som er veldig inspirerende. Boken Europa – en reise gjennom det 20. århundret har jeg lest én gang, og jeg tenker at jeg snart skal ta den frem igjen.
En annen som trekker lange historiske linjer med et friskt perspektiv er britiske Peter Frankopan i boken The Silk Roads: A New History of the World. Fin å lese når du har god tid!
