LYRISK: Det er ikke hver dag at far og sønn lanserer bok samme dag, på samme sted.
Dette var tilfellet denne uken på Bergen Offentlige Bibliotek. Tidligere utviklingsminister Hekki Eidsvoll Holmås (49) slapp sin bok Kloden brenner – Hva må gjøres? (Res Publica). Far, den folkekjære bergensforfatteren Stig (75) lanserte litt senere diktsamlingen Dagene er blitt fortere nå (Gyldendal).
Artisten Elisabeth Moberg og skuespiller Helge Jordal fremførte høyst ulike tekster, sammen med den velkjente pianisten Harald Dahlstrøm. Under denne seansen hadde Hekki rollen som konferansier. Selvsagt leste også «forfatteren sjølv» – alvorlig, men tidvis også så morsom at han selv fikk problemer med å holde latteren unna.
Første dikt i samme gruppebok som Løveid
I likhet med gårsdagens 70-års jubilant, Cecilie Løveid, fikk Stig Holmås sine første dikt publisert i gruppeboken Åtte fra Bergen (Pax Forlag, 1969). På egen kjøl debuterte han i 1970 med diktsamlingen Vi er mange (Gyldendal) og har siden utgitt bøker innen alle sjangere. Årets bidrag, Dagene er blitt fortere nå, rommer, som tittelen antyder, refleksjoner omkring det å bli eldre og vissheten om at det haster med å stanse mishandlingen av kloden. Det poetiske spennet i samlingen er stort, og tematisk favner diktene vidt.
Motvekt til det kapitalistiske språket
Holmås gjør seg tanker om den vanskelige hverdagskjærligheten, om forsoning med den uunngåelige døden, om naturen vi alle er en del av, og han stiller spørsmål ved storpolitikken i kloke, engasjerte dikt om det å være menneske i en travel og vanskelig tid. Til Kjetil Kopren Ullebø i Bergens Tidende forteller Holmås at han har en tydelig agenda for sine dikt:
— Jeg ser på poesien som en slags motvekt til det kapitalistiske språket, reklamespråket, det som tyter ut av skjermene våre døgnet rundt.
Anmelder Johannes Grytnes i samme organ gir samlingen god omtale:
Stig Holmås minner oss på hvor viktig det er å leve (…) Holmås’ dikt er fulle av varme. De er små gaver forfatteren ønsker å dele med sine medmennesker, uten baktanker eller pretensjoner på egne vegne.
Fra samlingen henter vi det vakre og stillferdige titteldiktet.
DAGENE ER BLITT FORTERE NÅ
Dagene
er blitt fortere nå,
de haster av sted,
tyter og bråker.
Skyggen min
dreier fra vest til øst
på under et minutt,
og jeg går glipp av det meste.
Men gode, gamle natten
tar det fortsatt rolig,
holder kjeft
og lar meg skrive et lite dikt
under Orion.
Stig Holmås, Dagene er blitt fortere nå (Gyldendal, 2021)
