Er du rammet av tsundoku?

(Foto: iStock)

I dag tar vi en kikk i bokelskernes ordbok. Det er satt ord på mange av våre underlige vaner - her er noen av dem.

Det er mange som mener det finnes ting «ord ikke kan beskrive». Men i virkeligheten viser det seg at ord beskrive det aller meste. Også underlige vaner man har som bokelsker.

Her er et knippe.

Tsundoku

Jeg har et problem, som jeg vet jeg deler med flere bokelskere. Det har gått for langt, og jeg ser ingen måte jeg kan komme meg ut av dette. Mannen min ergrer seg, men jeg klarer ikke motstå fristelsen. Jeg har tsundoku.

Dette begrepet, som oppstod i Japan på slutten av 1800-tallet, er en kortfattet måte å beskrive vanen med å stadig kjøpe nye bøker, uten å lese dem. Og at man derfor har et hjem fylt av uleste bøker.

Jeg har hyllemeter på hyllemeter med gode intensjoner. Det er altfor vanskelig å forlate visse bøker i bokhandelen, for det er jo så mange spennende og interessante titler. Eller virkelig vakre bøker, som fortjener en plass i en bokhylle. Min bokhylle.

Abibliofobi

Dette begrepet kan i mange tilfeller henge sammen med tsundoku-lidelsen. Eller være en forklaring på hvorfor man hele kjøper nye bøker. Abibliofobi er nemlig frykten for å slippe opp for lesestoff.

Jeg får gjerne et kraftig anfall av abibliofobi rett før ferien. Har jeg pakket med meg nok å lese på? Hva hvis jeg leser ut Bok A, men så er jeg ikke i humør til å starte på Bok B? Da burde jeg kanskje pakke med Bok C. Og for å være på den helt sikre siden, blir Bok D stappet nedi kofferten rett før den lukkes.

Slik sikrer man seg ikke bare overvekt, men man gjør det vanskelig for seg selv på hjemreisen – etter at man har besøkt flere spennende bokhandlere på feriestedet og plukket med seg en bunke nye bøker.

Librocubricultarist

Hva er ditt favoritt-lesested? Mitt er i senga. Det er få andre steder som er så digg å lese bok, som på senga. Det finnes også et ord for oss sengelesere; librocubricultarist – skapt av forfatteren Christopher Morley i 1919.

Det er store fordeler ved å lese i senga, ved siden av komforten. Hvis du leser en bok midt i stua, kan det hende at noen ser deg og tenker: «Å, hun kan jeg plage – hun sitter jo bare og leser en bok.» Som om det å lese en bok er synonymt med å gjøre ingenting. Men om du ligger på senga, er det mindre sannsynlig at noen plager deg. «Hun er opptatt, hun slapper av og leser bok på senga», sier man da.

Det eneste minuset ved å lese i senga, er selvsagt hvis du leser en veldig tjukk bok. Hilsen en som også blir ganske trøtt av å lese bøker der, og har sluppet mang en tung bok i ansiktet.

Libricide

Dette er det verste av alle ordene på denne listen. Dette er listens Avada Kedavra-ord. Libricide er en som ødelegger en bok.

Det vet bokelskere at man selvsagt aldri skal gjøre. Bøker skal behandles med respekt, og ha et liv etter man selv er ferdig med å lese dem. Da skal de enten doneres videre til neste leser eller oppbevares pent i en bokhylle. Noe annet gjør at man sammenlikner seg selv med bokbrennere fra ymse skumle regimer.

Men jeg er selv skyldig i libricide. Som den gangen jeg skulle flytte, og ingen, hverken loppemarked, venner eller naboer, ville ta i mot bøkene jeg dessverre ikke hadde mulighet til å ta med videre. Til slutt hadde jeg ikke noe valg. Jeg snek meg ut i nattens mulm og mørke for å tømme to bananesker med bøker oppi pappcontaineren i bakgården. Til slutt plasserte jeg noen pizzaesker på toppen, for å skjule mitt mitt libricide. Jeg gremmes fremdeles.

Book-bosomed

Amerikanske gangster-rappere sier at de er «always packing» – det vil si at de alltid har med seg våpen. Vel, jeg sier også det samme – bare at jeg alltid har med meg en bok, ikke pistol.

Om jeg hadde møtt den skotske forfatteren Sir Walter Scott i 1805, ville han da sagt at jeg var «book-bosomed» – hans ord for en person som alltid har med seg en bok.

Og det har vel alltid en bokelsker? Man vet jo aldri når man får mulighet til å lese litt. Når man er «book-bosomed» vil man heller aldri oppleve en kjedelig togtur, ergre seg over at noen er forsinket, eller å måtte lese utdaterte sladderblader på legens venteværelse.

Bibliosmia

Er det en ting bokelskere er enige om, så er det at bøker har en helt spesiell lukt. Man bare snuse på nye bøker, så vel som gamle. Og selv om de lukter litt forskjellig, har de alle en lignende dunst –  en bunnote, for å bruke et begrep fra parfymens verden, som er lik i alle bøker.

Det finnes et uoffisielt ord for nettopp denne lukten av bøker; bibliosmia – denne aromaen som alle bokelskere kjenner til.

Og det er jo kanskje det beste argumentet i «papirbok vs ebok-debatten»? Bibliosmia.

Bok-fyllesyk

Etter en god fest, kommer en sliten søndag. Og etter en god bok, kommer en periode med kjærlighetssorg eller en bokfyllesyke. Det er den tomme følelsen som oppstår etter du har lest siste side i en virkelig god bok, og du må forlate en verden du har elsket å oppholde deg i. Man savner atmosfæren, karakterene og de fiktive stedene.

Hvor lenge varer en bokfyllesyke? Den kan vare lenge, og kan være vanskelig å komme over – særlig når følelsen forhindrer deg fra å plukke opp en ny bok. For neste bok i lesehaugen kan vanskelig toppe den fantastiske tittelen du nettopp la fra deg, kan den vel? Selvsagt kan den det.

God lesehelg!

 

NORA STEENBERG

 

360 Delinger