LUKE 23: Sandnes ble i år kåret til Norges mest attraktive by. Da passer det bra at Karianne Arntzen har skrevet en av årets flotteste diktbøker til byen.
Karianne Arntzen (f. 1967) er mest kjent som musiker og sangtekstforfatter og har gitt ut flere kritikerroste plater i vise/pop/jazzsjangeren. I år har hun imidlertid skrevet hundre personlige dikt til like mange bilder fra byen – tatt av den legendariske Sandnes-fotografen Kolbjørn Rostrup (1921-2012).
Bildene er tatt i tidsrommet 1945-1985. De viser alt fra celebert konge- besøk til arbeidere i dyp konsentrasjon, et mangfoldig by- og bondeliv, og ikke minst: en spennende indre og ytre arkitektur. Boka bærer preg av minimalisme og rene linjer. Innholdet skal være både for folk som har interesse for foto, dikt eller begge deler.
Resultatet er blitt et praktverk av en kunstbok. En poetisk historiebok som anbefales alle med, eller som savner, tilknytning til Sandnes.
En liten eloge må også gå til Ajax Forlag som har ført prosjektet i havn, samt til den vakre grafiske produksjonen til Bokstav og Bilde AS.
— Hvordan er boka mottatt, Karianne?
— Jo, takk. Boka er mottatt med åpne armer i butikker både i og utenfor Sandnes.
— Hvor blir du så å tilbringe jula i år?
— Hjemme i Sandnes sammen med familien. Jeg liker ikke å reise bort i julen. Hjembyen er stedet for meg. Det er så vakkert med alle lysene. Stort sett blir jeg sittende våken til langt på natt etter at julekvelden er over. Jeg liker å være litt alene og tenke over livet.
— Det blir ikke jul uten?
— Bidrag til veldedighet. Jeg tror på at det nytter å hjelpe med det man kan. Barna mine lærte tidlig å dele av det de har. Da de var små fikk de lov til å samle sammen fine klær og gode leker i en stor eske, så tok vi toget inn til Stavanger og la esken under Frelsesarmeen sitt juletre, slik at pakken kunne gis videre til noen som trengte den. Det føles ekstra godt å gi bort noe du virkelig liker selv, det anbefales.
— Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
— I år har jeg nesten bare skrevet. Men den største leseropplevelsen har uten tvil vært den siste boka til Carl Frode Tiller Det framande landet. Jeg falt pladask for Tiller da jeg kom over skuespillet «Skråninga» for flere år siden. Nå er han blitt min favorittforfatter.
— Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
— Trettitre norske trær og hva de har vært vitne til. Den prisbelønte journalisten og tømmerhoggeren Ole Mathismoen tar oss med på en kulturhistorisk natursti til trettitre av de eldste og største trærne som vokser rundt om i landet vårt. Man må bare elske den boken! Bildene og tekstene er unike.
Frank Tønnesen sin litterære debut Vi kan ikke ta alt dette med oss hjem. Den kom for noen år siden og er en tidløs, humoristisk og sår bok som jeg med glede gir i gave.
Helene Uri sin Honningtunger fra 2010. Den boken svir. Jeg tror at alle trenger å lese den. Falskhet og baksnakking går aldri av moten, dessverre.
— Beste julegaven du noensinne har fått?
— En leopardmønstret kjole med gullfarget bånd i halsen og på armene. Den hang i utstillingsvinduet til en retrobutikk i Langgata – gågata – i Sandnes. Mannen min og jeg gikk forbi en sen førjulskveld på vei hjem fra kino og jeg sa at DEN kjolen vil jeg ha. Noen dager senere gikk jeg ned i gata og ville kjøpe den, men den var dessverre solgt. Så lå den under juletreet.
— Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2023?
— Salman Rushdie sin neste roman «Victory City». Den kommer i februar.
— Hvis du kunne satt en bok på pensum i norske skoler i 2023, hvilken ville det vært?
— Til ungdommen av Linn Skåber. Jeg er selv tidligere lærer og vet at den boken vil gjøre en forskjell for svært mange unge.
— Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge?
— Rust opp kulturredaksjonene! Nå bygges de ned, og jeg føler en sterk frustrasjon rundt dette. Kulturuttrykk må være synlige, og de må omtales av fagfolk.
— Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
— Donald. Uten tvil.
