Bravo, Skoland!

Aina Skoland har fått mye ros for sin debut. (Foto: Vibeke Glosli.)

Det er ikke så vanlig at debutanter som gir ut på eget forlag får så mye ros som Aina Skoland nå har fått. Hennes krimdebut «Solgt» på det egne forlaget Shoeland! Boka har fått anmelderne i Dagbladet og Adresseavisen til å rope Bravo! og trille terningen til en femmer. At mye av handlingen i boka i tillegg er lagt til Kyiv gjør den ikke mindre aktuell.

Hvilke bøker er det som virkelig har betydd noe for norske forfattere? Det har Bok365 forsøkt å ta et dypdykk i. Og la det være sagt med en gang: Vårt nye tilskudd til spalte-floraen er heftig inspirert av en utmerket tilsvarende spalte i The Guardian. Denne uka har vi spurt forfatter Aina Skoland, som har gitt ut sin debutkrim «Solgt» på eget forlag.

 

Boka jeg leser nå?

– Jeg hører på Shuggie Bain av Douglas Stuart, og leser Vådeskudd av Katrine Engberg i papirform.

Boka som forandret livet mitt?

– Det må bli Anne fra Bjørkely. Anne som karakter har fulgt meg gjennom livet. Nylig leste jeg også hele serien på norsk for datteren min på ti, og det rører meg dypt å se at hun får samme forhold til Anne og de bøkene som jeg hadde i min barndom.

Boka jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet?

Skogen av Tana French. Nei, forresten, jeg skulle ønske jeg hadde skrevet oppfølgeren til Skogen av Tana French, den hun selv ikke har skrevet. Da kunne jeg fått svar på hva som skjedde i skogen på 80-tallet, og hva som skjedde med Rob og Cassie etterpå.

Boka som har påvirket min skriving og mitt forfatterskap mest?

– Det må faktisk være bøkene jeg printet ut etter å ha skrevet blogg mens jeg bodde med familien i utlandet i to år. Det startet som en samling av minner, og endte opp med at jeg skjønte at det jeg egentlig ville jobbe med var å skrive.

Boka jeg synes er mest undervurdert?

1984 av George Orwell. Den er kanskje ikke undervurdert litterært, men som et illevarslende og overraskende realistisk fremtidsbilde er den absolutt undervurdert. Jeg leste den rett etter at jeg hadde vært i Nord-Korea. Det var skikkelig skummelt.

Den siste boka som fikk meg til å gråte?

En kvinnes pris av Somaly Mam. Den var en stor inspirasjon til Tatiana Klychko, en av de viktigste karakterene i boken min, Solgt.

Den siste boka som fikk meg til å le?

– Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting. Her var jeg innom hele spekteret fra humring til gapskratting. Og gråting.

Boka jeg skammer meg over å ikke ha lest?

– Den boken som «alltid» har stått på leselisten min, og som jeg enda ikke har fått gjort noe med, er Don Quixote av Miguel De Cervantes. Men om jeg skammer meg så veldig over ikke å ha lest den, vet jeg ikke. Derimot skammer jeg meg dypt hvis jeg ikke rekker å lese bøker jeg har fått i gave av noen.

Boka om mitt liv – tittel?

Den som ler sist ler best

 

 

 

76 Delinger