Her er årets Brage-nominerte

De nominerte til årets Bragepris er klare, med et bredt utvalg av årets norske bokutgivelser.

Nominasjonslisten er fordelt utover det norske forlagslandskapet. Blant de nominerte finner vi blant andre høstens mest omtalte roman, Oliver Lovrenski: Da jeg var yngre utgitt på Aschehoug. Også Inga Strumke sin Maskiner som tenker har vært mye omtalt.

Etter at første pris ble delt ut i 1992, har Brageprisen etablert seg som en av Norges viktigste litterære priser. Prisen deles ut av Stiftelsen Den norske Bokprisen og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, og skape interesse for norsk litteratur.

Her er de nominerte i alle kategoriene, med et lite utdrag fra juryens begrunnelser.

Sakprosa

Inga Strumke: Maskiner som tenker (Kagge forlag)

«Strümke er imponerende balansert og tydelig i sitt budskap.  

“Vil vår fjerde industrielle revolusjon forbedre oss eller utrydde oss?” 

Lettfattelig, med glimt i øyet, gir partikkelfysikeren og AI forskeren Inga Strümke et solid historisk overblikk og grundig innsikt i kunstig intelligens i Maskiner som tenker. Med rike  perspektiver forklarer Strümke hvordan AI fungerer, hva de  potensielle farene er i dag og hva de kan bli i morgen. Innsiktsfullt  kobles statistiske beregninger og matematiske prinsipper til  moralfilosofi og etikk. Ujålete drøftes etiske dilemma knyttet  til avansert dataanalyse av borgeres adferd.»

Anne Sverdrup Thygeson: Skogen (Kagge forlag)

«Med Skogen har Anne Sverdrup-Thygeson gitt oss et verk som  gjennomlyses av genuin kjærlighet for naturen, skogens arter  og for kloden. Som professor i bevaringsøkologi har Sverdrup Thygeson solid kjennskap til skogens mangfoldige arter.  I Skogen bruker hun sin tippoldefars gamle flora «Svensk  botanik» fra 1803 for å synliggjøre skogens mangfoldighet.  Botanikken skaper en nydelig ramme som gir et historisk  perspektiv på hvordan vi har katalogisert og kategorisert naturen for å bemektige oss den.»

Ketil Slagstad: Det ligger i blodet (Forlaget Press, en del av Forente Forlag)

«Det ligger i blodet synliggjør hvordan aidsepidemien endret  det norske samfunnet og resten av verden, samt hvordan den skeive kulturen forsterket særtrekk ved Norge. Slagstad skildrer  solidariteten som kom til syne i norske samfunnsinstitusjoner,  men som også viste seg på tvers av landegrenser. Med et  gripende, billedlig språk formidler forfatteren hvordan frykt, angst, skyld og skam vokste frem i kjølvannet av epidemien. I  tillegg får vi innblikk i hvordan panikken spredde seg på ulikt  vis i ulike grupper av samfunnet.»

Jon Røyne Kyllingstad: Rase. En vitenskapshistorie (Cappelen Damm)

«Kyllingstad viser på en overbevisende måte hvordan  rasetenkning har preget både vitenskapshistorien og  samfunnet nasjonalt og internasjonalt. Boken er en kronologisk  framstilling av rasebegrepet i ulike vitenskapelige disipliner  fra 1600-tallet og fram til i dag, uten at vitenskapshistorien isoleres fra samfunnet. 

Boka er grundig, velskrevet og oppklarende, og inneholder gode, om enn rystende, illustrasjoner som underbygger Kyllingstads argument om rasetenkningens sentrale rolle  i vitenskap og verdenssyn.»

Skjønnlitteratur

Lars Ramslie: Fjellet, geværet, vannet (Oktober forlag)

«Fjellet, geværet, vannet» er både rystende og øm. Komposisjonen er intrikat, men likevel stram, boka er  skrevet i et nøkternt men likevel billedrikt språk. Respekten for og samhørigheten med naturen er et gjennomgående underliggende premiss. Men det er forholdet mellom far og  sønn som står på spill, og som sørger for en intens spenning  gjennom hele historien.»

Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde (Oktober forlag)

«Den dagen Nils Vik døde» er en både en vakker, varm og  rørende historie om det nære og enkle som livet består av,  samtidig som den byr på store skildringer om vennskap,  kjærlighet og død. Den er også en hyllest til små samfunn i  endring, og setter søkelys på folk som ellers sjeldent løftes  frem. Det er en roman om alderdommen og døden, men også  om det som gjør livet verdt å leve. 

Grytten har skrevet en hyllest til enkle folk og deres bidrag  til andres liv i små samfunn som langsomt forsvinner.»

Vigdis Hjorth: Gjentakelsen (Cappelen Damm)

«Vigdis Hjorth har alltid vært god til å skildre håp, fortvilelse  og ensomhet hos tenåringsjenter, til å formidle hvor  handlingslammet man kan føle seg, hvor klønete man kan  oppføre seg. 

Dette er et nytt dypdykk i den mørkeste og skumleste delen av Hjorths litterære prosjekt, det er en roman om  grunnleggende utenforskap, om en skakkjørt familie, om ei jente som vet at noe er galt, men ikke hva og ikke hvorfor.»

Oliver Lovrenski: Da vi var ynge (Aschehoug)

«Romanen er inspirert av Lovrenskis eget liv. Den er sterk,  humoristisk, sår og øm. Lovrenski – som selv fremdeles er tenåring – viser enormt litterært talent, med sin imponerende kreativitet, språklige geni og evne til å fange leseren  allerede ved første setning. Da vi var yngre er fantastisk samtidslitteratur fra en autentisk stemme som faktisk vet hva han snakker om. Det er en roman som er vanskelig å legge fra seg og vanskelig å glemme. En roman du blir glad i.»

Barne- og ungdomsbøker

Maria Parr: Oskar og eg (Samlaget)

«Maria Parr har en egen følelse og et eget språk for å beskrive opplevelsen av å være barn. Hun skjuler ikke raske replikker eller gleden ved å være ny i livet. Her er det høy temperatur og såre vendinger tett sammenfiltret, språk friskt som sjøsprøyt, rasende som tordenvær og mykt som sommervind som kommer etter hverandre. På denne måten gjenspeiler språket livet, og storesøster Ida gjenspeiler seg selv i lillesøster Oskars verdensforståelse, som er ny hver dag. Gjennom stor fortellerteknikk fra den lille hverdagen fremmer Parr fantasi, tilhørighet, mestring og vekst når hun lar Ida observere barndommens essens gjennom Oskar. På denne måten blir «Oskar og eg» en fortelling som glir tidløst rett inn i vår egen samtid.»

Sigmund Løvåsen: Tusen elgar i garasjen (Samlaget)

«Lyrikken sies å være egoets sjanger. I Sigmund Løvåsens første diktsamling for barn er poesien du-ets sjanger. Med en omsorgsfull, nysgjerrig interesse for leseren retter han blikket mot fuglene, vender det mot jorden, ser bakover og fremover, innover og utover. Diktene er jordnære og upretensiøse, men likevel fylt med en eksistensiell alvorlighet. Det poetiske, enkle språket retter også oppmerksomheten mot hvordan noe kan sies, gjennom en nesten umerkelig fortetning og forskyvning bort fra hverdagsspråket.»

Ragnar Aalbu: Kalde klover (Gyldendal)

«Her gjør Aalbu en lekker vri på en  kjent you can do it!-fortelling. Med slapstick, utspekulert  humor og frekt lureri blir det umulige fullstendig mulig denne  gangen. Illustrasjoner, tekst og perspektiver harmonerer godt,  og den stille, hvite, snøen blir en arena for fart og spenning i  kjent, avstemt Aalbu-tempo. Aalbu er på barnets side i denne  bildeboka, den er en felles kamp mot fantasiløse voksne, en  felles kamp for at alt kan bli mulig.»

Inger Johanne Sæterbakk: Hjartespreng (Aschehoug)

«Sæterbakk skriver realistisk og  direkte om det å være ungdom; om usikkerhet og manglende tro  på seg selv. Spenninga veksler mellom nysgjerrighet på Ingas  eget liv og hennes innblanding i andres. Noe som Sæterbakk porsjonerer ut i akkurat passe doser av gangen til å skape et  godt driv i historien. Karakterene kjennes autentiske, og alle  som er eller har vært tenåringer kan kjenne igjen følelsene av  forventning, skuffelse og å gå gjennom store bølgedaler bare i løpet av ei uke. De gjentagende språklige bildene brer seg som  et uttrykksfullt refreng gjennom teksten og binder den godt  sammen.»

Sakprosa for barn og unge

Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes: Ordenes hårreisende hemmeligheter (Aschehoug)

«Leseren får vite hva ordet egentlig betyr, og hvorfor vi kanskje, eller kanskje ikke, bør bruke det. Noen av eksemplene er kjente, andre er ukjente. Felles for forklaringene er at de presenterer  ordene på en måte som både stimulerer til framdrift i lesingen  av denne boka, og til nysgjerrighet til språket. Verbalteksten til Holmås riktig bobler av formidlingsglede, og det er lagt  mye energi i å dra leseren med fra det ene oppslaget til det  neste. Henriette Osnes følger opp den viltre leken visuelt. De overskridende, nærmest uregjerlige illustrasjonene insisterer på oppmerksomhet og både underbygger og utvider  opplysninger som verbalteksten gir.»

Anne Fiske: Hvordan snakker man om døden? (Cappelen Damm)

«I Fiskes frodige fagformidling er det alltid plass til lek. Så  også i denne boka. Ledsaget av verbale presiseringer tilbyr de naivistiske og detaljerte illustrasjonene humoristiske  kommentarer til livets store spørsmål. For døden er en del av  livet, selv om det er vanskelig å snakke om den. Det som er helt sikkert er at med denne boka blir det litt lettere, både for små og store.»

Jannicke Wiik-Nielsen, Line Renslebråten og Dag O. Hessen: Tett på livet i vann (Fontini forlag)

«Barn har ofte en naturlig nysgjerrighet på småkryp, og mange  har en dragning mot krabber og rumpetroll. Denne boka tar denne naturinteressen på alvor, og formidler kunnskap på  en visuell og innbydende måte. Tett på livet i vann er en bok  som leseren kan sitte lenge og bla i. Fotografiene, som i seg  selv gir mye læring, ledsages av en faktaorientert verbaltekst  som byr på litt mer dybde om det spesifikke dyrets habitat og  levemåte.»

Kristin Storrusten og Victoria Sandøy: Jeg elsker pinner. Og minst 89 grunner til at du også burde gjøre det (Vigmostad & Bjørke)

«Storrustens formidlingsevne og den ektefølte entusiasmen smitter, og Victoria Sandøy følger opp med digitale tegninger som både støtter og utvider verbalteksten, og som er en viktig  del av bokas helhet. Jeg elsker pinner. Og minst 89 grunner til at du også burde gjøre det er en kunnskapsrik og kreativ fagbok som det er lett å bli glad i.»

Prisene blir utdelt torsdag 23. november på Vulkan Arena i Oslo.