Bøker uten rulletekst

Malene Vilnes-Bakke

DEBATT: Det er viktig å løfte frem hele teamet som står rundt en god bok.

Like sikkert som at Disney har happy endings, er det at alle filmer går i svart på slutten, før det begynner å rulle navn over skjermen. Navn på bidragsytere til historien du nettopp har fått presentert. De store stjernene først, deretter alt fra regi, casting, kostymer, manus, foto, research, statister, ja til og med catering er ofte nevnt på lista som blir presentert over flere minutter, akkompagnert av nøye kreditert musikk.

Bla opp på siste side i boken du nettopp leste, og sjansen er stor for at de samme opplysningene glimrer med sitt fravær. Forfatters navn er selvsagt nevnt, sammen med foto og eventuell illustratør. Designer er som regel med. Redaktør? Kanskje. Språkvask, korrektur og andre medvirkende? Sjelden.

Rett før min egen bok gikk i trykken i vinter, snakket jeg med språkvaskeren som hadde sendt manuset mitt tilbake med over 10 000 merknader. Mye var komma og andre tegn, men likevel. Det var helt innlysende at hun hadde en betydelig rolle i hvordan det ferdige resultatet ble. Da jeg sa at jeg ringte for å vite hvordan hun skulle krediteres, ble hun litt perpleks. Det var få – om ingen – som hadde spurt henne om dette før. Jeg ble nesten like perpleks tilbake, det kunne da ikke stemme? Jeg fikk fort bekreftet at arbeidet med mitt manus ikke hadde vært noe mer utfordrende eller krevd mer tid enn andres – altså kunne ikke de utallige kolofonsidene med blank linje i stedet for navnet hennes, skyldes at hun ikke hadde medvirket på lik linje som det jeg mente at hun hadde medvirket hos meg.

Gleden – og overraskelsen i å skulle bli kreditert, gav gjenklang; dette var noe jeg hadde hørt før også. Ved flere anledninger har spesielt språkvaskere og korrekturlesere uttrykt gledelig overraskelse over å være nevnt på bokens “rulletekst”: kolofonsiden. Men i Frisk har det vært helt logisk. Et kjapt streif over et utdrag tilfeldige bøkers kolofonsider viser derimot at de dyktige frilanserne vi samarbeider med i Frisk, har rett: det er mange blanke linjer.

Hvorfor er det slik?

Jeg vet ikke, men jeg har hørt utsagn som at det er pompøst som redaktør å skrive sitt eget navn på listen over bidragsytere, og at en bok er forfatters.

Jeg er ikke helt enig. Den er først og fremst forfatters, men på lik linje med andre produkter, er det få – om ingen – som klarer å skape en god bok helt alene. Det synes mer pompøst, mener jeg, å la være å kreditere navn som har en betydelig rolle i å forme boken til det den ender som.

Som redaktør og som forlag mener jeg at det er viktig å løfte frem hele teamet som står rundt en god bok, og som kan være lett å glemme i den hektiske innspurten før boken skal til trykk. Så min oppfordring er: Bruk kolofonsiden!

Det tar lite plass, er gratis, enkelt og kjapt gjort; å fylle ut noen linjer som hedrer den viktige jobben til de som har lagt ned mange timer for at en bok skal være komplett.

I Frisk kommer vi til å fortsette å lage bøker med rulletekst. Jeg oppfordrer herved alle andre i norsk bokbransje til å gjøre det samme.

MALENE VILNES-BAKKE

215 Delinger