Bokbransjens Klondike

Vil man forstå bransjeøkonomien til litteraturbransjens Klondike, strømmetjenester for lydbøker, gjelder det å holde regnestaven klar. Her følger en liten kokebok, i hovedsak sentrert rundt tjenesten til Storytel Norge.

Nesten all lydbokstrømming i Norge skjer via Storytel Norge, halvparten eid av Cappelen Damm, samt via Lydbokforlagets strømmetjeneste Fabel, likt eid av Aschehoug og Gyldendal. Storytel Norge har etter vårt anslag over 100 000 abonnenter, antagelig omtrent dobbelt så mange som Fabel. Dette betyr at forlagsgigantene har sikret seg en dominerende markedsposisjon i det sterkt voksende lydbokmarkedet. Første kvartal i år økte strømmemarkedet med 24 prosent i forhold til samme periode i fjor, det er gode nyheter i et fallende papirbokmarked.

Ikke til fatet

Vigmostad&Bjørke har ikke kommet til fatet. Dette har medført at Vigmostad&Bjørkes strømmetjeneste Ebok Pluss har klaget Cappelen Damm inn til Konkurransetilsynet for leveransenekt. På grunn av den sterke veksten i markedet ba Ebok Pluss Konkurransetilsynet om en midlertidig forføyning, som ville sikre lydbokleveranser fra Cappelen Damm til Ebok, men dette er mer enn et halvt år siden – enn så lenge, uten at Konkurransetilsynet har reagert.

Potten

Som abonnent hos Storytel betaler du inn et månedlig beløp på 199 kroner for en lyttekonto. Med denne får du adgang til å velge mellom 120 000 lydbøker og e-bøker. For enkelhets skyld regner vi 100 000 kunder som inkludert moms, betaler 199 kroner. Fratrukket moms, gir dette nesten 16 millioner i inntekt per måned og 192 millioner kroner for året som helhet. Av bruttoomsetningen beregner antagelig Storytel omtrent 40 prosent til seg selv for administrasjon, markedsføring og – forhåpentligvis, noe gevinst. Potten som skal tilbake til de opprinnelige rettighetshaverne, forlag og forfattere, blir dermed rundt 115 millioner.

Deling av potten

Enn så lenge blir potten fordelt etter antall lyttinger – uavhengig av bokas lengde. Lytter du til mer enn 20 prosent av ei bok, regnes dette som en hel lytting.  I Sverige er imidlertid fordelingen endret til fordeling etter antall timer lyttet. Dette gagner de lengre bøkene. Det er vanskelig å få tall for norsk lytting, men vi antar at den i hovedtrekk er noe lavere enn i det mer modne svenske strømmemarkedet. I gjennomsnitt tar det ni timer å lytte til ei lydbok. Gjennomsnittet for daglig lyttetid i Sverige er 1,2 hvilket gir et månedlig gjennomsnitt på 36 timer (altså fire bøker). Vi regner mer forsiktig et månedlig gjennomsnitt på tre bøker for Norge. Disse tre skal dele på rundt 60 prosent av de 160 kronene du har betalt inn, med andre ord litt over 30 kroner per bok. Av dette skal norske forfattere – i alle fall de som er medlemmer av Forfatterforeningen – ha minimum 10 kroner, i tilfellet blir det 20 kroner igjen til forlaget.

Forlag bærer kostnader

Det er dyrt å produsere lydbøker. Innlesning og produksjon av ei vanlig bok kommer fort opp i en sum på 40 000. Er boka oversatt, skal oversetter i tillegg honoreres ekstra tusener. Regner vi en snittkostnad på 50 000 kr, må med andre ord boka lyttes til 2 500 ganger før forlaget går break-even ved å få tilbakebetalt innsatsen. Forfatteren får i samme periode 25.000 kr.

I revidert statsbudsjett nettopp levert Stortinget, er det foreslått å fjerne momsen på strømmetjenester av e-bok og lydbok. Det vil ganske sikkert medføre noen form for reduksjon i abonnementsavgiften, men kanskje også noe til en bedre honorering av både forfattere og rettighetshavere.

Les også: Svensk krig om lydboka

-- annonse --