BOKBAROMETERET: Hvilke bøker bør jeg lese? Her er ti hete bøker akkurat nå.
BOK365 vil ukentlig presentere ny, god litteratur du kan finne i bokhandelhyllene. Hvilke bøker snakkes det om akkurat nå? Hvilke bøker er anmeldernes favoritter? BOK365s bokbarometer skal ukentlig ta pulsen på hva som rører seg der ute. Kjartan Brügger Bjånesøy Kjære pappa. Vi er andre menn no er en av ukas anbefalte bøker.
*** Mikael Niemi: Koke bjørn (Oktober)
Det er snart 20 år siden Mikael Niemi brakdebuterte med den fornøyelige Populærmusikk fra Vittula. Her fulgte vi Matti og hans tause kamerat Niila og deres eskapader i strøket Vittula (=Fittemyra) i Pajala i svensk-finske Tornedalen, hvor rockemusikken og læstadinismen barket sammen. Har du ikke har lest den: gjør så. Bokens åpningsscene er alene verdt pocketprisen.
I sin nyeste roman Koke bjørn har Niemi forflyttet seg bare ti mil nordover, til Kengis i Nord-Sverige. Men han har reist atskillig lengre i tid – helt tilbake til sommeren 1852, da prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Som forlaget så beskriver handlingen: «Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde.»
Truffet er også norske bokanmeldere blitt. VGs Sindre Hovdenakk triller terningen til en sekser:
«Suveren spenning! … en mangfoldig, mystisk og engasjerende roman. Med et språk som gløder … en bok som sitrer av engasjement og medfølelse, men også av dumskap og grenseløs brutalitet. Koke bjørn er ganske enkelt en stor litterær opplevelse.»
En blank sekser blir det også fra Ole Jacob Hoel i Adresseavisen: «Formidabel formidling. Den helt lille historien midt oppe i den helt store historien. Ulikt alt annet du har lest … [Niemi] har bydd på så vel science fiction som krim, men uten den overdådige humoren og lokalkoloritten fra Populærmusikk fra Vittula, har det liksom ikke blitt det samme. Ikke før denne utrolige romanen. Her er finlandssvensken med sameblod igjen på hjemmebane.»
«Denne romanen stinkar: av kadaver, fattigdom og helvetes svovelpølar. Det er berre ein av kvalitetane ved Koke bjørn … ein kriminalroman av godt gammalt merke», mener NRKs Marta Norheim.
Romanen er oversatt av Erik Krogstad.
*** Kjartan Brügger Bjånesøy: Kjære pappa. Vi er andre menn no (Kagge)
Vi er mange, vi som har gledet oss over Kjartan Brügger Bjånesøys gode penn, både i Dagbladet Magasinet og andre steder. Bøker har det også blitt: hans lett humoristisk-nostalgiske-kulinariske reiseskildring Komlelandet og boken om en av Østfolds store fotballspillende sønner, Raymond Kvisvik.
Nå er det far det handler om – hans egen, i boken med den beskrivende tittelen Kjære pappa. Vi er andre menn no. Kjartan Brügger Bjånesøy forteller om faren som blir rammet av slag og hvordan den en gang så sterke arbeidsmannen må akseptere at han er blitt en annen mann. Det er et varmt familieportrett som viser hvordan roller omdefineres når man blir eldre – og det handler også forfatterens egen rolle som middelaldrende mann med plikter.
«Kjære pappa er en sympatisk bok som på utmerket vis fungerer som en påminnelse om hva som faktisk er verdt å ta vare på i livet, før det er for sent», skriver VGs anmelder Gabriel Michael Vossgraff Moro, og gir boken terningkast 5. Han skriver også:
«Selv om Kjære pappa er kategorisert som sakprosa, er den litterært sett på høyde med mye norsk skjønnlitteratur. Og i motsetning til en del såkalt virkelighetslitteratur utgitt som romaner, fikk jeg under lesingen aldri følelsen av at noen har grunn til å føle seg utlevert.»
*** Elena Ferrante: Frantumaglia. Tankar, brev og intervju (Samlaget)
De fleste norske lesere kjenner Elene Ferrante gjennom den berømte Napoli-kvartetten. I Frantumaglia får vi et innblikk i forskjellige deler av forfatterens liv. Boken tar leseren med til Ferrantes arbeidsrom, hvor vi møter en kompromissløs forfatter med en altomfattende lidenskap for litteratur. I brev, intervjuer og essay forteller hun hvordan bøkene blir til, og hvorfor det er helt nødvendig at en bok får leve sitt eget liv – frigjort fra forfatteren.
Guri Hjeltnes gir VG-sekser nummer syv av syv mulige for Elena Ferrante: «For et språk, for en forfatter! Elena Ferrante fanger leseren på helt ny måte denne gangen», skriver Hjeltnes og mener det «slår nesten overveldende inn hvor stor kraft og styrke forfatteren besitter.»
Også May Grethe Lerum gir boken terningkast 6 hos BOK365: «I denne tekstsamlinga får lesaren eit litterært sjølvportrett som nesten kjennest betre enn å bli invitert inn på kaffi.»
«I en personlig, fortellende og reflekterende prosa fører hun oss inn i den labyrinten av et forfatterskap hun har skapt. For de som har begrenset kjennskap til det, er boka en utmerket inngang, ikke minst til de første bøkene», skriver Marius Wulfsberg i Dagbladet og gir boken terningkast 5.
*** Sara Stridsberg: Kjærlighetens Antarktis (Aschehoug)
Stridsberg har valgt et helt særegent utgangspunktet for Kjærlighetens Antarktis. En heroinist med en tragisk livshistorie forteller om livet sitt fra det hinsidige. Som forlaget beskriver den: «En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.»
Stridsbergs siste bok er blitt møtt med unison applaus fra anmelderne: «En av nordisk samtidslitteraturs ypperste forfattere har aldri vært bedre», mener Aftenpostens Anne Merethe K. Prinos. «Sara Stridsberg skriv vakkert om det forferdelege på ein særeigen måte», synes NRKs Marta Norheim.
«Det er et språklig overskudd i boken som fyrer opp leseren med kraft og en tro på at denne romanen fort kan bli en av årets beste», skriver Stein Roll i Adresseavisen og triller terningen til en sekser. «Sara Stridsberg er vanvittig god», skriver Endre Ruset, og mener hun «gir offeret en stemme og glød i fortellingen». Dagbladet-terningen lander på en femmer. Det gjør den også hos BOK365s May Grethe Lerum: «Beskrivelsene av rusopplevelser er også i særklasse, mye fordi Stridsberg skriver så variert og språklig innovativt også om det vidunderlige. En leser uten egen erfaring med tunge stoffer sitter igjen med en åndeløs følelse av at akkurat slik er det, akkurat så fantastisk må det jo føles – siden så mange betaler så dyrt i stadig jakt på denne opplevelsen».
Oversetter Monica Aasprong får mange anmelder-godord for nok en gang å ha forvaltet Stridsbergs språk på en meget god måte.
*** Kaspar Colling Nielsen: Den europeiske våren (Cappelen Damm)
Kaspar Colling Nielsens Den europeiske våren er en grotesk, provoserende og galgenhumoristisk fortelling om frihet, likhet og fellesskap i en nær fremtid. På Lolland i Danmark etablerer en rekke internasjonalt anerkjente forskere og gründere et nytt droneovervåket bonderomantisk samfunn for rike borgere. De vil kombinere det mest idylliske og ettertraktede fra den gamle verden, med de siste teknologiske nyvinningene.
Nok en gang spiller Colling Nielsen på sivilisasjonens og humanismens oppløsning i et hardt presset Europa – i likhet med hans første roman, Mount København (2010), som forteller om byggingen av et 3500 meter høyt fjell midt i det flatstrøkne København, og oppfølgeren Den danske borgerkrig – 2018-2024 (2013) – om et raknende, voldsherjet samfunn.
Dagbladets Fredrik Wandrup faller for Colling Nielsens særegne litterære stemme: «En visjon av helvete som får meg til å le høyt!», skriver Wandrup og gir boken terningkast 6 i Dagbladet. «Her får Europa køyrt seg», fastslår NRKs Marta Norheim. Hun synes det er synd «at forfattaren sporar over i sjarmøretappar heller enn å forfølgje spørsmåla sine vidare. Det kunne ført han frå å vere ein god forfattar til å bli ein stor forfattar.» Boken er oversatt av Kyrre Andreassen.
*** Håkan Nesser: De venstrehendtes forening (Gyldendal)
Håkan Nesser har skaffet seg en betydelig tilhengerskare her i Norge – både hva gjelder krimbøkene og hans øvrige romaner. Nå er det krim det gjelder – og ikke en hvilken som helst utgivelse. Det har gått hele femten år siden den siste boken om Van Veeteren utkom, og seks år siden den forrige boken om Gunnar Barbarotti utkom. Nå møtes Nessers to politietterforskere i De venstrehendtes forening, oversatt av Elisabeth Bjørnson.
Da Marten og Reimus gikk på barneskolen sammen dannet de «De venstrehendtes forening». Noen tiår senere brenner et gammelt pensjonat ned til grunnen og flere mennesker omkommer. Hendelser i fortiden og nåtiden henger sammen, men det finnes ingen igjen i live som kan forklare hvordan. Nesten ingen …
«Når Håkan Nesser er i toppform, er det få som matcher ham som spenningsforfatter», mener Adresseavisens Ole Jacob Hoel og triller terningen til en femmer. Der lander også VGs terning: «Snart 69 år gamle Håkan Nesser er som vellagret vin av den riktige sorten: Han blir bare bedre med årene», skriver anmelder Sindre Hovdenakk.
*** Helle Helle: de (Oktober)
Helle Helle har lenge vært blant Danmarks mest profilerte litterære stemmer. Nå er den behørig kritikerroste og prisbelønte forfatteren ute med romanen de – som skildrer et mor–datter-forhold med humor, alvor og dirrende ømhet. Det er en fortelling om sykdom og kjærlighet og om å gå på gymnaset på åttitallet. Om ønsket om å kunne formulere seg i lengre setninger, og om å holde fast, og å slippe når man må. Trude Marstein har oversatt dette portrettet av en ung jente på vei inn i voksenlivet.
Stavanger Aftenblads Ida Vågsether skriver at «Helle Helle er like stilsikker som alltid» og mener skildringene kan minne om Tove Ditlevsen på sitt beste. Hun gir de terningkast 6. Det gjør også Adresseavisens Ole Jacob Hoel: «Helle Helle er blitt en fanebærer for moderne nordisk minimalisme. Uten overflødige ord eller omstendelige utflukter, men absolutt ikke uten humor …»
NRKs Marta Norheim lar seg også begeistre: «Bak den ekstremt opne tittelen de skjuler det seg eit intenst lite drama. Underspelt på den måten berre danske Helle Helle kan det. Helle Helle har nemleg ei eineståande evne til å skape ei kjensle av at alt står på spel, utan at ho fortel det til oss».
«Danske Helle Helle viser med årets vemodige provinsbyfortelling hvorfor hun er en av Skandinavias beste forfattere», mener Maya Troberg Djuve og triller Dagbladet-terningen til en femmer.
*** Ahmet Altan: Eg får aldri sjå verda igjen (Samlaget)
Ahmet Altans beretning fra fengselet, Eg får aldri sjå verda igjen, gjør inntrykk. Altan sikret seg både årets første Dagbladet-sekser og årets første BOK365-sekser.
Den tyrkiske kommentatoren, avisredaktøren og forfatteren er stilt for retten over hundre ganger på grunn av sine politiske tekster. Etter kuppforsøket sommeren 2016 gikk president Erdogan til angrep på den frie tyrkiske pressen. Ahmet Altan ble dømt til livstids fengsel for «grunnlovsstridige kommentarer», uten rett til benådning, og han sitter nå i fengselet Silivri utenfor Istanbul. Boken er oversatt av Gunvald Axner Ims.
«Fabelaktig skrivekunst fra et politisk fangeskap», mener Fredrik Wandrup i Dagbadet. «En poetisk dokumentar … en stor liten bok», skriver Vebjørn Rogne i BOK365.
*** Claudio Magris: Tiltale frafalles (Press)
De fleste boklesere vil nok forbinde den italienske litteraturprofessoren og forfatteren Claudio Magris med hans storverk Donau fra 1991. Nå er han tilbake med Tiltale frafalles – en kompleks og besettende historie om den europeiske historiens viktigste og vanskeligste temaer. Vi møter en rik og mystisk mann i Trieste, som har brukt hele livet til å samle krigsgjenstander fra alle tider – fra steinøkser og hellebarder til tanks og bazookaer. Han ønsker oppføre et komplett krigsmuseum – et universelt arkiv over døden og ondskapen, slik at bare freden står igjen. Men huset brenner ned og samlerens levninger blir funnet på branntomten. Historikeren og kuratoren Luisa Brooks blir satt til å se hva som kan berges fra asken. Arbeidet blir en besettelse, en reise gjennom historien hvor tråder også spinnes til Luisas egen forhistorie.
Lykkes Magris denne gang? Definitivt, skal vi tro anmelderne. Steinar Sivertsen i Stavanger Aftenblad gir den ambisiøse romanen terningkast 6. Aftenpostens Pål Gerhard Olsen mener boken holder nobelprisklasse: «Den utsøkte språklige spisskompetansen og de svimlende sveipene i tid og rom er nok egnet til å imponere, men det er de små, sansenære detaljene som fester seg i bevisstheten …». Dagbladets Erle Marie Sørheim mener romanen er «en sann skattkiste for alle historieinteresserte», og triller terningen til en femmer.
*** David Bowie – Det siste intervjuet og andre samtaler (Flamme)
Det siste intervjuet og andre samtaler består av åtte sekvenser – magasin-intervjuer, samtaler, e-postutvekslinger og transkriberte TV-innslag – fra 1964 til 2006, fra den gangen Bowie mer enn gjerne snakket, om alt fra musikk, design, kunst, men også om private anliggender.
Dagbladets Erle Marie Sørheim ble rørt til tårer flere ganger underveis og mener boken er «ypperlig samtaleterapi for alle som savner popens største kameleon. Dagbladet triller terningen til en femmer.
Robert Gjestad i Aftenposten mener det er blitt «en fin nær-Bowie-opplevelse» hvor «man kommer nær en forståelse av hva som drev Bowie både som person og kunstner.»
