Topp om sopp

Ragnhild Brochmann (Foto: Robert Rønning)

Sopp er hovedingrediensen til Ragnhild Brochmanns barnebokdebut, og ispedd er en hjemmekoselig stemning man ikke vil forlate.

Det er noen bøker som passer perfekt til en bestemt sesong. Ragnhild Brochmanns barnebokdebut er nettopp en slik. Gulliver Blitz og mysteriet med professor Uglehus passer både til høstværet og den kommende vinteren. Hun tar leserne med inn i et søtt og rart hus, hvor Gulliver og faren, som Gulliver beskriver som «en utpreget høstmann», bor. Her er det mange supperetter, varme tekopper og gode ullgensere – men først og fremst handler det om sopp.

Denne forunderlige veksten er nærmest selve opphavet til huset Gulliver og faren nettopp har flyttet inn i, og det er hovedingrediensen i mysteriet Gulliver må komme til bunns i. Huset tilhørte nemlig Uglehus, en professor i mykologi – altså læren om sopp. Nå er huset delt inn i flere leiligheter, som i tillegg til Gullivers er bebodd av Topsy og den gylne grisen, Sørgelig Trist og Arne. Hvordan hører deres historier sammen med hendelser som utspilte seg for hundre år siden, og orker den evig febersyke Gulliver å nøste opp trådene i dette mysteriet?

Roald Dahlsk


Ragnhild Brochmann:
Gulliver Blitz og mysteriet med professor Uglehus

Barn og ungdom
Aschehoug
204 sider

Det er vanskelig å ikke få assossiasjoner til Roald Dahls univers når du leser Brochmanns bok. Det er samme herlige absurditet, hvor ting er tullete og rart på overflaten, men eklere desto dypere du kommer. For Gulliver Blitz blir ting skumlere for hver lagt han skreller av fra husets historie.

Gulliver er en herlig karakter det er vanskelig å ikke like, og et fint tilskudd til det norske barnebokuniverset. Han er et barn blant voksne, som blir behandlet som en av dem.  Språket er preget av at Gulliver kaller seg veslevoksen, og han bruker ord og uttrykk få andre barn ville tatt i sin munn. Men det virker ikke unaturlig når det kommer fra Gulliver. Det er bare sånn han er.

Brochmann undervurderer ikke de unge leserne i sin fortelling, men hun krever faktisk noe av dem. Det løfter boken at leserne ikke bare får presentert vanskelige ord og utdaterte uttrykk, men også vitenskapelige betegnelser og forklaringer. Det er med på å sette den gotiske og klassiske tonen i boken.

Som en ullgenser

Brochmann gjør en spesielt god jobb med å male frem huset som en egen karakter, som både lever og puster. Men mest av alt er Brochmann en mester på å male frem følelser og lukter.

Ingen svakheter? Jo: Til tross for mange rolige stunder foran peisen, går handlingen tidvis litt for fort frem. Det er ofte vanskelig å forstå Gullivers motiver bak noen handlinger, fordi ideen virker å komme ut av intet. Dermed forsvinner også noe av logikken i handlingsmønsteret, og det blir noen større sprang i historien hvor det er krevende for leseren å henge med.

Men Gulliver Blitz er en bok som ikke bare passer perfekt til årstiden vi er inne i nå, men også en spennende, klassisk historie som gjør seg hele året rundt. Brochmann klarer på drøyt 300 sider å skape et koselig univers, hvor man føler man har kjent karakterene over flere bøker – og ikke bare gjennom noen sider.

Gulliver Blitz er som en ullgenser: Varm og god – og noen ganger litt ubehagelig.

NORA STEENBERG

 

 

-- annonse --