Utfordringer som underbetaling og kunstig intelligens har ført til et opprop blant barnebokillustratører i våre naboland. Her hjemme mener flere at det er vanskelig å leve av å illustrere barnebøker om du ikke også skriver boka selv.
– Det er mer givende å skape et eget prosjekt, enn å tegne for andre. Jeg elsker å ha total kontroll på hele prosjektet, sier Alexander Slotten (33).
I forrige uke debuterte illustratøren og NRK-journalisten som barnebokforfatter.
33-åringen som har en mastergrad i illustrasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), har tidligere illustrert for andre. Men han forstod raskt at han ikke kunne klare å leve av tegningene alene.
– Jeg prøvde å frilanse litt før jeg begynte i NRK. Men betalingen var generelt ganske dårlig. Og det var til og med før kunstig intelligens begynte å presse på i den ene enden, forteller han Bok365.
Press om å jobbe gratis
Slotten har opplevd at mange forventer at illustratører skal bidra med billige, eller gratis verk, til ulike publikasjoner.
– Folk vil at du skal gjøre det bare for å bygge portefølje. Det er også en oppfatning om at bare fordi noe er gøy å lage, så kan det være gratis. Men det er mange som liker jobben sin, uten at andre forventer at de skal jobbe gratis, sukker han.
Betalingen er imidlertid god når han nå står for både tekst og bilder i debutboka «Ulvevinter» – en rikt illustrert barnebok om en liten gutt med magiske evner.
– Dette har vært et rent overskuddsprosjekt ved siden av den vanlige jobben min. Den totale betalingen for denne barneboken er jeg fornøyd med. Det har vært en veldig fin prosess, sier han.
Lav inntjening
I våre naboland er det nå en pågående debatt om underbetaling av barnebokillustratører. Debatten oppstod etter at den anerkjente danske illustratøren, Signe Parkins, offentliggjorde hvor mye hun tjente på å illustrere en barnebok. Et vanlig honorar var kun 15.000-20.00 danske kr, noen ganger uten at hun fikk royalty fra salget, fortalte hun på Instagram.
Parkins fulgte opp med å dele andre illustratørers erfaringer med underbetaling.
Etter at hun lanserte oppropet mot den dårlige betalingen, har Parkins begynt å skrive om de teknologiske utfordringene illustratørene står overfor.
Den danske illustratøren som skal illustrere de nye, danske pengesedlene, har særlig engasjert seg mot bruken av kunstig genererte bilder i barnebøker.
– Danske barn befinner seg i en lesekrise. De har krav på bøker av høy kvalitet, har hun blant annet skrevet i en post på Instagram.
Problemstillingen er siden blitt debattert av Svenska Tecknare. Svenske illustratører mener de er lengst nede i bransjehierarkiet, og uttaler at det er vanskelig å leve av å illustrere barnebøker alene.
Advarer mot KI
Norske Alexander Slotten skriver daglig om teknologiutvikling for NRK.no. Han er overbevist om at kunstig intelligens (KI) ikke kan utkonkurrere gode illustratører.
– Noen av oppstartsjobbene er kanskje truet av KI. Teknologien imponerer hele tiden. Men for kreativt arbeid er KI ganske slapt. KI er bundet til sitt treningsmateriale, så det å lage noe nytt er vanskelig ved hjelp av teknologi, sier han og legger til:
– Jeg vil sterkt advare mot å blande KI med kunst og kultur. Det er jo alle feilene og manglene som gjør en tegning interessant.
Må tenke kreativt
Slotten oppfordrer illustratører som sliter med å få nok jobb til å tenke kreativt om eget virke.
– Man bør være litt pragmatisk som illustratør, jeg bruker for eksempel tegninger i nyhetsartikler, forteller han.
– Illustrasjon er et fag som har større spennvidde enn det mange tror. Det er en kroppsliggjøring av en idé, eller en måte å få en tanke ut i det visuelle landskapet, legger han til.
Debutanten oppfordrer også alle illustratører til å begynne å skrive selv.
– Det er kjempefint å kunne realisere dine indre bilder inn i egne historier, istedenfor å være en håndlanger for andre forfattere, mener han.
– Du kan for eksempel tegne hele historien før du skriver tekst, råder han.
En risiko
Ida Lund Bjørnsen, daglig leder i illustratørbyrået Byhands, kjenner godt til at det kan være utfordrende for illustratører å leve av å tegne barnebøker.
– Hvis du ikke både skriver og illustrerer, er det ofte svært lite penger i det, sett i forhold til innsatsen som legges ned, sier Bjørnsen til Bok365.
Bjørnsen viser til at en relativt lav forfatterroyalty skal deles mellom forfatter og illustratør. Standardavtaler tilbyr ofte ikke mer enn halvparten av det potensielle honoraret i forskudd, resten er salgsavhengig og dermed høyst usikkert, legger hun til.
– Mange forlag opererer også med en 85-prosent-sats som beregningsgrunnlag for royalty ved innbundne bøker – en ordning som oppleves som utdatert, ettersom produksjonskostnadene nå relativt sett er lavere enn da denne praksisen ble innført. Regnestykket ser mildt sagt stusselig ut hvis forlaget ikke er villig til å forhandle.
Hun mener videre at illustratørene ofte bærer en uforholdsmessig stor del av risikoen i slike barnebokprosjekter.
– I Norge skal vi være takknemlige for ordninger som produksjonsstøtte og innkjøpsordninger, men om et prosjekt får denne støtten, vet ingen før arbeidet enten er godt i gang eller allerede ferdigstilt, sier hun.
Likevel understreker hun viktigheten av illustrerte barnebøker.
– Vi må jo ha dem! Nivået i Norge er virkelig skyhøyt, og all ære til dem som klarer å få det til å gå rundt – og til forlagene som bidrar til det.
Nytt KI-tillegg
Forleggerforeningen viser til at deres normalkontrakter har et system for å fastsette fordeling av royalty mellom forfatter og illustratør av en barnebok. Normalkontrakten fikk i januar også et KI-tillegg og forlag, forfattere og illustratører skal opplyse om eventuell bruk av kunstig intelligens.
– Vi er selvsagt for at illustratører skal ha sin rettmessige andel av royalty. Alle som bidrar inn i et åndsverk skal ha skikkelig betalt, sier leder av Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, til Bok365.
