Denne uka avholder amerikanerne Banned Books Week, for å feire ytringsfriheten og tilgangen til uortodokse og upopulære synspunkter.
Banned Books Week har vært en årlig tradisjon siden tidlig på 80-tallet. Hensikten er å feire ytringsfriheten, men også å minnes tidligere tiders forsøk på sensur.
Internasjonalt har Amnesty International fått i gang en lignende kampanje, men denne er på langt nær så profilert som den amerikanske.
Mer enn bare forbud
Når vi tenker sensur, tenker vi først på statlig forbud. Den amerikanske kampanjen går lengre i det den som målsetning også har: ”å fokusere på viktigheten av tilgang til uortodokse og upopulære synspunkter for alle som ønsker å lese slike.” Scoopet blir med dette mye videre enn man kanskje først tenker. Ibsenpris eller ikke.
Jæger i skuddlinjen
I Norge har vi få tilfeller av bøker som er blitt totalforbudt, selv om den lokale bokhandelen og biblioteket sikkert har virket i det stille for å begrense tilflyt av ”skadelig litteratur”. Det første forbudet vi kjenner til, var Hans Jægers samfunnstormende Fra Kristiania-Bohêmen i 1885. Året etter var offeret Christian Krogh som i Albertine hadde skildret prostitusjonen i hovedstaden. Tidlig på 1900-tallet får ulykksalige Hans Jæger ytterligere tre bøker beslaglagt.
Mykle og Bjørneboe
Under krigen var det selvsagt mange forbud, men vi må til 1957 før vi finner Agnar Mykle og forbudet mot Sangen om den røde rubin (opphevet i Høyesterett 1958). Sistemann ut – til nå – var Jens Bjørneboe som skildret seksuelle eksesser i suksessromanen Uten en tråd (1966).
Her kan du se en utstilling av forbudte bøker fra Madla bibliotek i Stavanger.
Og her er en liste over Vatikanets forbud mot en rekke forfattere. I Guds navn.
