– Avgjørende med tillit

– Gjensidig tillit mellom forfatter og forlag er vesentlig i vårt virke, sier Kari Marstein, sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal.

Gyldendal har trukket tilbake bøkene til Eirin Gundersen etter de ble gjort oppmerksomme på likheter til andre forfatteres verker. Nå gjennomgår forlaget forfatterskapet, og tar saken svært alvorlig.

– Hvilke rutiner kan eventuelt bidra til å forhindre slike saker?

– Alle manuskripter går gjennom mange runder med lesning, både internt og hos eksterne konsulenter. Ideelt sett burde vi hatt full kjennskap til alle andre litterære tekster, på norsk og på andre språk, men dette er dessverre ikke mulig, sier Kari Marstein, sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal, til BOK365.

– Vil forlag/forfatter-relasjoner uansett i stor grad måtte bygge på tillit?

– Gjensidig tillit mellom forfatter og forlag er vesentlig i vårt virke, understreker Marstein.

– Helt avgjørende med tillit

De forlags- og redaksjonssjefene BOK365 har vært i kontakt med ønsker ikke å uttale seg om den konkrete saken – utover at det er en lei sak, hvor de en stor grad av medfølelse med både med forfatter og forlag.

– Det er helt avgjørende at partene har tillit til hverandre. Når man står oppi en plagiatsak vil man nok alltid tenke om det er noe med rutinene, men til syvende og sist er det veldig vanskelig å drive kultur- og kunstproduksjon hvis man ikke føler man kan stole på hverandre, sier Tine Kjær, direktør for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm.

MENER TILLIT ER SENTRALT: Kari Spjeldnæs.

Kari Spjeldnæs, forlagsdirektør i Aschehoug, mener også at tillit er helt sentralt i forlagsdriften:

– Det er veldig vanskelig å sikre seg helt mot plagiat, men vi må arbeide for at det ikke skjer. Det er ikke til å komme forbi at en forlagsredaktør som jobber med manuskriptet til en forfatter aldri kan kjenne til alle forfatterens referanser. Det ligger et element av tilfeldighet i hva man har mulig til å kjenne igjen. Og det kan egentlig ikke forlaget sikre seg hundre prosent mot, sier Spjeldnæs til BOK365.

Falsk trygghet

– Det blir et veldig vanskelig klima mellom forlag og forfatter hvis forlaget skal kjøre et avhør rundt plagiat. Samtidig kan vi aldri garantere oss mot noe og det vil heller aldri være sånn at en redaktør har lest alt. Så her vil man i varierende grad være sårbar, og det er en falsk trygghet hvis man har for finmasket nett av rutiner, sier Kjær til BOK365.

– Når det dukker opp slike enkeltsaker må man være forsiktig med å generalisere, sier Spjeldnæs, som presiserer at hun kun har hørt om saken på radio i dag morges.

Hun mener man må legge til grunn at forfattere og forlag har felles interesser.

– Vi må alltid jobbe med å stille de relevante og presise spørsmålene, men vi kan ikke skape en mistenksomhetskultur på bakgrunn av enkelthendelser. Da gjør vi heller ikke jobben vår. Vi må huske at forlaget jobber for og med forfatteren, og forfatterne er også interessert i at premissene er mest mulig klargjort i det boken utkommer, sier hun, og legger til:

– Jeg opplever at alle norske forlag jeg kjenner til er veldig opptatt av å kvalitetssikre utgivelsene sine best mulig.

Oppriktig form for beundring?

– Jeg finner veldig tydelige likheter mellom diktene. Det er helt identiske formuleringer, og det er også noen av Gundersens dikt som fremstår som sammendrag av innholdet i de diktene de ligner på. Det er også slik at det noen steder ser ut som noen poeng er utbygd, men det er vanskelig å se at det er tilført noe mer. Det virker som samme dikt i litt omskrevet form, sier redaktør i Prosa, Merete Røsvik, til NRK P2.

Hun har lest noen passasjer fra Gundersens bok og fra de bøkene hun blir beskyldt for å ha plagiert. Hun mener det vanskelig kunne blitt oppdaget av forlaget tidligere:

– De diktene som forfatteren er blitt inspirert av kom ut for åtte år siden. Da skal du ha lest de diktene grundig og de må ha gjort veldig sterkt inntrykk for at du skal kjenne igjen noe som ligner på det åtte år senere.

LES OGSÅ: Gyldendal trekker diktsamling

Alvorlig for omdømmet

– Det er blitt sagt at etterligning er den mest oppriktige formen for beundring, men hvis du beundrer noen så sterkt vil du også ønske å gi ære til den du har blitt inspirert av, sier Røsvik.

Hun mener at dette er en alvorlig sak:

– Det er ikke bare snakk om etterligninger av én poet, men tre poeter. Det er dramatisk, det er tragisk for den personen det gjelder, men samtidig syns jeg at en plass må grensen gå. Det kan hende at det var nok at det ble offentliggjort, å trekke bøkene er et kraftig virkemiddel, men jeg tenker de vil være på den sikre siden og vil vise tydelig at Gyldendal ikke står inne for en slik praksis. Det er veldig alvorlig for omdømmet til forfatteren, forlaget tror jeg vil klare seg fint.

 

 

-- annonse --