FRAMSNAKKING: Vidar Kvalshaug er fanget i Tom Lotheringtons lekende grep.
– Dette var en nydelig mulighet til å få sagt noe om en totalt oversett roman i bokhøsten, Tom Lotheringtons bok, sier dagens framsnakker Vidar Kvalshaug. Den kommer tilbake til. Det er andre del av BOK365s utfordring om A) å løfte frem en bok fra eget forlag som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, og B) å velge en bok fra et konkurrerende forlag.
Poetisk tilnærming
Og for å ta det første først – en sterk anbefaling fra bokhøsten til Kvalshaugs eget forlag Press:
– Kråkenes land av Mark Cocker er praktfullt oversatt av Hege Mehren, og det er sentralt i en bok med poetisk tilnærming og skildringer og bildebruk like skarpe som fugleflokkens silhuett mot skumringshimmelen. Cocker flyttet til landsbygda i Nord-England – som vi har fire kråkearter til felles med – og kom inn i en gruppe av fuglekikkere. Hvis du ikke begynner å elske den svarte eller se etter den over alt, på hustak, over skogen eller i formasjon opp fra et nakent tre i vinterkvelden, har du ikke lest boka godt nok, fastslår Vidar Kvalshaug.
Vektig innlegg
Og så var det en bok fra et annet forlag. Vidar Kvalshaug tar turen til Solum Bokvennens hylle:
– Som en sky på himmelen av Tom Lotherington er årets morsomste og groveste roman, ispedd varm surrealisme og språklig finurlighet. Ludde finner Lula naken utenfor blokka der hun bor og reisen mot Fyllinga starter, full av begjær og nederlagsdømt melankoli. Denne dessverre totalt oversette romanen er også et vektig innlegg i virkelighetslitteratur-debatten og hvordan utleveringer blir lest av forfatteres nærmeste. Jean Genet? Tristan Egolf? Vindtorn? Jada, alle. Men mest Tom Lotheringtons lekende grep.
