Mads Nygaard er ikke tvil om hva som er den viktigste og riktigste medisinen i tøffere tider: Gode bøker.
– Vi ser åpenbare forandringer der ute, bevegelser som påvirker både forfatterne og litteraturen. Press mot ytringsfriheten og stadig sterkere konkurranse om folks tid, sier Mads Nygaard.
Nå synes dette også i omsetningstallene. Før sommerhvilen uttalte Cappelen Damm-toppsjef Tom Harald Jenssen til B&S/BOK365 at vi ikke lenger har «en flat utvikling», som det har vært hevdet gjennom de siste årene, men at vi i virkeligheten opplever en dropp. «Jeg mener vi har sett varsler om dette en stund. Vendepunktet var det noe skuffende julesalget i 2016», hevdet Jenssen.
– Vi så de første tegnene i 2016. Fjoråret var en forlengelse av nedgangen fra året før for bransjen – selv om vi i Aschehoug kunne glede oss over en fenomenal skjønnlitterær høst og viser at det er fullt mulig å vokse selv om markedet ikke gjør det.
Svarer utfra ambisjon
– Om ikke alle omsetningstallene er egnet til å glede, leses det fortsatt mange bøker i Norge – hvis vi skal tro undersøkelsene?
– Ja lesing står meget sterkt i Norge, men Sselv om leserundersøkelsene stadig er positive og viser at vi fortsatt leser mye, må noen av funnene tas med en klype salt. Noen svarer ut fra hva de ønsker å lese, eller ut fra hvor mye de pleide å lese tidligere. Ser vi på aldersgruppen 25-49 er det en smule urovekkende endringer. De bruker noe mindre tid på bøker enn før – og i denne aldersgruppen finner vi også mange foreldre, sier Mads Nygaard.
– Hva tror du er årsaken?
– Vi ser en glidning på flere fronter, vi ser nye konsummønstre og andre plattformer som styrker seg. Konkurranse fra ymse medier, strømming og andre fritidssysler. Det farlig å lene seg til en teori alene, ofte er det mer sammensatt. Uansett har yi en utfordring. Det er urovekkende hvis boken mister sin posisjon.
– Hva er medisinen mot denne utviklingen?
– Nummer 1 er å passe på at det kommer ut gode bøker i Norge. Det mener jeg det gjør, men bransjen har øyensynlig ikke evnet å friste leserne nok. Vi får brette opp ermene.
Vil ikke spå
– Vi må huske at vi har sett store skifter også tidligere, for eksempel på 1990-tallet – da vi hadde et stort felles løft for boklesingen. Særlig var man bekymret over lesingen blant de yngre. Men så kom Harry Potter …. Så jeg har ikke tenkt å gå rundt å være pessimist. Men fortsatt vekst i totalmarkedet ville jeg uansett ikke våget å satse alle pengene mine på, sier Nygaard.
Han er lite lysten på å spå hva fremtiden bringer:
– Utviklingen for e-bøker viser hvor vanskelig det er å forutsi utviklingen. Jeg våget meg frempå med en spådom for åtte år siden om at e-bøker kom til å være dominerende innen de påfølgende ti årene. Slik blir det ikke. Det eneste som er sikkert er at hva som er sant i dag ikke nødvendigvis er sant om fem år. Vi må spille på flere hester, og ha evne til tilpasning og fornyelse. Det største feilgrepet vil være å fornekte og motarbeide. Vi må omfavne utviklingen. Og så må vi ha stor bredde og gode bøker.
Selv om det ser ut til å blåse litt imot her på hjemmebane nå, understreker han at det også er mye å glede seg over:
– Jeg synes vi har lykkes avsindig godt her i Norge. Vi har mange og gode bokhandler, mange og gode forfattere, og forlagene holder god kvalitet, sier Mads Nygaard. – Vi må ikke glemme at det norske bokmarkedet har en vanvittig størrelse. Men når det er labert to år på rad må man ta dette på det dypeste alvor.
(Dette er et utdrag fra et større intervju med Mads Nygaard i det ferske nummeret av Bok & samfunn)
