Andre verdenskrig i Norge på 1-2-3

Cecilie Winger (foto: Kari Engen)

SOMMERGJESTEN: I dag ruller vi igang årets utgave av vår populære sommer-enkét. Hver dag, sommeren gjennom, vil vi presentere profiler fra ulike deler av bokbransjen. Første kvinne ut er er bransjens fargefulle «altmuligkvinne», Cecilie Winger. I dag lanserer hun dessuten en ny bok.

Cecilie Winger (f.1964) opprinnelig med en cand.philol. i litteraturvitenskap, er forfatter og oversetter. Hun har også fortid som forlagsredaktør, litteraturkritiker og leder av Norsk Oversetterforening.

I dag lanserer hun sin ellevte bok; Andre verdenskrig i Norge på 1-2-3. Boka er den tredje  i Cappelen Damms populære Leseløve-serie. Her får unge lesere alt de trenger for å briljere i historieundervisningen på skolen.

– Hvor tilbringer du ferien?

I år har jeg så mye oppdemmet reiselyst at jeg nærmest flakser fra sted til sted allerede. Det blir mange småturer til sjøs og fjells og skogs og by, og til husmannsplassen i Gudbrandsdalen, så klart. Men selve ferien blir to fullvaksinerte uker på Kreta i august, ved yndlingsstranda Nea Chora, der vi har vært veldig mange ganger, og dit vi ofte lengter til.

– Hva en god sommerferie inneholde?

Saltvann, saltvann og saltvann. Pluss massevis av tjukke bøker, gode samtaler og rikelig tid til det sunnmøringene kaller «saudestiren», altså bare å sitte og kope i den femte veggen, gjerne med litt slapp underkjeve.

– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

Det må være Shuggie Bain av Douglas Stuart, skjønnsomt oversatt av Hilde Stubhaug. Den er hjerteskjærende vakker og får hjertet til å blø og hjernen til å klø. – I alle år har jeg trodd at det var verst for irene, med potetråten og det hele, men nå har jeg skjønt at de ikke danker ut skottene.

Eller kanskje det er Tollak til Ingeborg, som jeg også hørte Tore Renberg lese fra på Lillehammer. Er enig med Gabriel Moro, som er blurba på forsiden: «Herre jemini, Tore!»

Feriebokbunken er i ferd med å vokse seg kjempehøy. Aller øverst ligger vekselvis den nye til Cecilie Enger, Det hvite kartet, og Helene Floods Elskeren. Men ellers er jeg veldig spent på den kritikerroste tjukkasen til georgianske Nino Haratischwili, Det åttende livet (oversatt av Ute Neumann). Og hvis dette ikke skulle holde, så har jeg alltids Deichman-appen Allbok i bakhånd.

– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?

Det gir seg selv. Jeg lider av det kidza kaller Fear of missing out (FOMO), så det er klart jeg kikker innom e-posten hvor enn jeg er.

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

Makrell røyket på grillen, og selvdyrket nypotet, asparges, salat og bringebær. Måltidet inntas i hammocken i sommerparadiset mitt, Villa Epleskrotten, i Rodeløkkens kolonihager, byens eldste – bare et steinkast fra Carl Berner, men uendelig fredfullt.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

Det ville vært veldig okå om det gikk an å be tre musikalske helter, Patti Smith, Wolfgang Amadeus Mozart og David Bowie, og erklært dem min mangeårige avhengighet. Ser for meg at vi fire skal snakke lenge og jovialt sammen, før vi liksom begynner å jamme, og at ingen av dem gidder å kommentere at jeg synger som en kråke.

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

Siden jeg er så utrolig stolt av og glad i norske oversettere, særlig de skjønnlitterære, skulle de alle sammen fått en bukett hver. Med sesongriktige peoner. Kan jeg få sneket med en kurv norske jordbær og en flaske hardangersider i midtsommergaven, så gjør jeg det i samme slengen.

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

Først ville jeg gjort innkjøpsordningen for sakprosa automatisk, i rettferdighetens navn. I dag er det hasardiøst å være sakprosaforfatter.

Dernest ville jeg fått på plass en god og rettferdig og langsiktig boklov.

Etter det ville jeg økt antallet skribentarbeidsstipender betraktelig, og deretter ville jeg sett så mange forestillinger og utstillinger jeg bare klarte. Før jeg gikk av tidsnok til å ta juleferie. – Omtrent som Pippi, som begynte på skolen siste dagen før jul for å få ferie.

– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?

Cecilie Winger er valgt til høstens kulturminister. Folket jubler! Hun har ubegrenset budsjett!

– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?

Er det sant at du nylig fikk arbeidsstipend fra Det faglitterære fond (NFFO)? Og hva skal det brukes til?

– Og hva ville du ha svart?

Jahhh! Yesss! Hurra! Jeg skal skrive en faktabok om Jesus for nysgjerrige unger, oppfølgeren til Andre verdenskrig i Norge på 1-2-3, som jo er i salg fra i dag. Den bør dere forresten anmelde!