Gunnar Skoglund tar leserne med bak vinscenen, og viser hvordan du kan velge rett vin til rett anledning.
Forfatter: Gunnar Skoglund (41)
Aktuell med: HUSETS VIN. Senk skuldrene. Lær triksene / Spartacus Forlag
Med boken HUSETS VIN forsøker jeg på en lettfattelig måte å ufarliggjøre dette med valg av drikke til mat. Fjerne den irrasjonelle frykten forbundet med hvorvidt en vin er «rett» eller ikke – og vise leseren, gjennom små artige øvelser de kan gjøre selv, at alt egentlig er lov. I tillegg tar den leseren med bak scenen, til der hvor blant annet vinanmelderne sitter og sniffer, smaker og spytter – og vrenger ut ord og beskrivelser man i utgangspunktet ikke trodde var mulig å assosiere med vin.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Boken er skrevet til de som er litt interessert i vin, men som synes det er litt vrient – og gjerne vil vite litt mer, uten at de har professorambisjoner. Til alle de som sier (og det er mange), «men jeg kan jo ingenting om vin», og dermed glemmer at det i bunn og grunn er deres egne smaksløker som gjelder. Ikke andres. Mellom disse to permene har jeg derfor samlet temaer/kapitler som dekker de hyppigste spørsmål mine venner og lesere på bloggen husetsvin.com har stilt meg de siste årene. Vin skal være ujålete og naturlig, ikke stivt og fjongt.
Tre favoritter:
Lars Saabye Christensen: Beatles. Utvilsomt den boken jeg har lest desidert oftest.
Eric Asimov: How to Love Wine. Den mest inspirerende vinboken jeg har lest, og som fikk meg til å slappe mer av rundt dette med vin.
Nick Hornby: Tribunefeber. Fordi den er så på kornet treffsikker på hvordan det oppleves å være fotballsupporter.
Sist leste bok:
Joacim Lund: Hele bøffelen. At han har en god penn visste jeg allerede fra hans spalter i Aftenposten. Denne boken er viktig lesning for alle som lurer på hva som egentlig er OK å spise – ut fra både miljø-, dyrevelferd- og helsemessig ståsted. Ikke «religiøs» og messende på noen måte, faktaorientert og morsom, og tråkker både prisjagende skylappsforbrukere og naturjihadister litt på tærne. Slik som må til.
Hvordan jobber du?
Jeg jobber svært strukturert, og rammeverket i form av kapitler, underkapitler og avsnitt/viktigste momenter i teksten er på plass før jeg starter på selve prosaen. Med denne boken sa jeg faktisk opp jobben for å kunne fullføre slik jeg ville, innen en stram og detaljert tidsplan. Selve skrivingen foregår hjemme i «hulen», men ideer og vendinger ramler likegodt inn på en løpetur som på bussen/trikken. Da er mobilappen Evernote god å ha.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Gretchen Lowell fra Chelsea Cains bøker om politimannen Archie Sheridan. Sjarmerende, skarp, intens og utvilsomt en livsfarlig psykopat, så det måtte ha foregått under streng bevoktning. Hadde hun vært en vin, er jeg overbevist om at jeg hadde likt den.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Fest. I hvert fall en absolutt nødvendighet for meg.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Jeorge Bird’s Arsenal Youth. Veldig fotballnerdete, og utelukkende interessant for Arsenal-supportere. En blogg skrevet av en utrolig dedikert fyr som følger «morgendagens stjerner» særdeles tett.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Solstad definitivt. Vi deler interessen for fotball, og hadde vært artig å hørt om hans opplevelser fra de store mesterskapene for en tid tilbake.
