SAKLIG ONSDAG: Et genuint kjærlighetsforhold, en ung sjømann fra Moss og storpolitisk spill under første verdenskrig er stikkordene i Bjørn Godøys "Dobbeltspill"
Det var en sensasjon da den britiske adelsmannen Sir Roger Casement i 1916 ble dømt for å ha samarbeidet med tyske myndigheter om å starte en revolusjon i Irland. Da han ble hengt i Pentonville fengsel samme år stod flere spørsmål ubesvart
Eivind Adler Christensen, en ung sjømann fra Moss, hadde vært Casements medhjelper og kjæreste siden de møttes i New York sommeren 1914. Men var denne medhjelperen en virkelig venn hele veien?
Bjørn Godøy, tidligere Brageprisnominert for Ti tusen skygger, knytter disse to mystiske karakterene sammen. Dobbeltspill (Spartacus) forteller om forholdet mellom den irske frihetskjemperen Casement og hans livvakt og venn Christensen, med et Europa i brann som bakteppe. Sammen reiste de fra USA til Tyskland, via Norge; fra et rosenrødt liv, til en kynisk og farlig hverdag.
Navn: Bjørn Godøy
Aktuell med: Dobbeltspill. Kjærlighet og forræderi i skyggen av første verdenskrig (Spartacus)
Hvorfor valgte du å skrive akkurat denne boken?
Jeg har vært nysgjerrig på Roger Casement helt siden jeg leste om ham i Adam Hochschilds Kong Leopolds arv, om gummiterroren i Kongo. Så fikk jeg vite at den siste kjæresten han hadde før han døde, var en sjømann fra Moss! Jeg begynte å grave, og oppdaget en helt utrolig historie fra virkeligheten.
Hva forteller denne boken om forholdet mellom Norge og Storbritannia under første verdenskrig?
Etter krigen sa statsminister Gunnar Knudsen det slik: Norge er musa og Storbritannia er løven. Når løven brølte, må musa hoppe. Forholdet var altså ikke utelukkende harmonisk, slik det virket etter andre verdenskrig. Mange nordmenn mislikte britenes maktarroganse. I tillegg oppførte den britiske ambassadøren i Oslo seg regelrett bøllete overfor den norske regjeringen, nærmest som om han befant seg i en koloni. Desto mer spennende er det at Casements kjæreste fra Moss fikk i oppdrag å ta innersvingen på denne imperialisten.
Hva er det de færreste vet om denne tidsperioden?
1910-tallet var da «sporty» ble et kult adjektiv for menn! Klesmoten ble ledigere, og menn viste hvor idrettslig anlagt de var, blant annet ved å droppe sigarer til fordel for sigaretter.
Hvem var Sir Roger Casement og Eivind Adler Christensen, og hvordan utviklet deres forhold seg fra deres første møte?
Roger Casement var en kjendis i det britiske utenriksapparatet. Som konsul hadde han avdekket forferdelige overgrep mot lokalbefolkninger i Kongo og Peru. Han var tidlig ute med å kjempe frem et svært moderne syn på mennesker i sør som verdifulle i seg selv, uavhengig av om de tilpasset seg europeiske forventninger. Eivind Adler Christensen var halvparten så gammel som Casement, og hans rake motsetning. Mens Casement var idealist på sin hals og til slutt ofret livet for en sak han trodde på, brydde sjømannen fra Moss seg bare om seg selv. Han var grisk, løgnaktig og svikefull. Men han elsket Casement, og Casement elsket ham. Forholdet mellom dem er endeløst fascinerende.
De reiste fra New York til et krigsherjet Europa – endret idealene og forholdet mellom de to seg noe nevneverdig fra livet over dammen?
Fra å ha kost seg sammen i New York, befant de seg med ett i akutt livsfare. En ting er at tyske ubåter gjorde all ferdsel over Atlanterhavet svært risikofylt. Verre var det at britisk etterretning etter hvert kom på sporet av Casement, og kunne meget vel ha drept ham om de kom nær nok. Dette fordi Casement hadde engasjert seg i kampen for irsk separatisme. Til slutt ankom de Tyskland, der hatet mot engelskmenn sydet blant folk. Casement var med rette engstelig for å bli lynsjet på åpen gate. Samtidig hadde han og Christensen mye å gjøre. De skulle ordne med våpen til irske separatister. I tillegg la Christensen ut på sitt farefulle oppdrag for å lure den britiske ambassadøren i Oslo – og med ham hele regjeringsapparatet i London.
Hva overrasket deg mest i arbeidet med boken?
Det genuint kjærlige og hengivne forholdet mellom Casement og Christensen. De fleste av Casements biografer fremstiller mossingen som noe av et monster. Mario Vargas Llosa har beskrevet ham som Satan selv. Det jeg fant var to menn som ble stadig tettere knyttet til hverandre, og det i en tid det maskuline idealet var bent frem parodisk. Dessuten at britiske offiserer som ble sendt til skyttergravene i Flandern var svært motebevisste. De kjøpte seg korte trenchcoats for å se stilfulle ut i gjørma der nede.
Tre egne favoritt dokumentarbøker som du vil anbefale videre?
Rajiv Chandrasekaran: Imperial Life in the Emerald City. Inside Baghdad’s Green Zone.
Elisabeth Åsbrink: 1947. Da vår verden ble til.
Ian Buruma: The Wages of Guilt.
Foto: Spartacus forlag
