Nå kommer oppfølgeren til "Drep ikke en sangfugl" - 55 år etter.
For en tittel! For et forfatternavn! For et bokomslag! BOK365s medarbeider minnes i denne kommentaren Harper Lees foreløpig eneste roman.
Jeg husker ikke første gang jeg hørte tittelen Drep ikke en sangfugl, men jeg må ha vært ganske liten. Og det må ha vært mor eller far som fortalte om den lille boken fra den lille kvinnen som bare skrev én bok og lot det bli med det. Nysgjerrigheten var tent, og for lille jeg var det noe magisk med den fantastiske tittelen, som er nesten enda bedre på norsk enn på originalspråket. Og så det spesielle med at damen skrev boken da hun var tredve og lot det bli med den ene.
Helt til nå.
For i dag ble det klart at 88 år gamle Harper Lee, som ga ut sitt mesterverk i 1960, altså for 55 år siden, kommer med en ny roman. Den er skrevet midt på femtitallet og skal visstnok handle om de samme magiske personene vi møter i To Kill A Mockingbird igjen, bare at de er voksne. I hvert fall handler den om Jean Louise Finch, kalt Scout, eller Småen i norsk oversettelse. Og kanskje også om broren Jem og kameraten Dill, som dukker opp i feriene hver sommer. Og kanskje får vi igjen høre om den dritskumle naboen Boo Radley, som aldri går ut av huset, og om den praktfulle pappaen til Scout og Jem, advokaten Atticus Finch.
Den voksne Scout
Boken får tittelen Go Set A Watchman, og karakteren Scout er nå en voksen kvinne. Handlingen finner sted på 50-tallet, cirka tyve år etter handlingen i To Kill A Mockingbird.
Harper Lee forteller i en pressemelding, som ble kjent tirsdag, at bakgrunnen for den nye utgivelsen er at hun den gangen på 50-tallet først kom med en manus der Scout var voksen, men at tilbakeblikkene på barndommen var det som tente forlagskonsulenten. Dermed ble hun sendt hjem igjen med ordre om å skrive en bok basert på Scouts barndomsminner i stedet, og resultatet er altså boken som det er solgt 30 millioner eksemplarer av.
Harper Lee forteller at hun regnet Go Set A Watchman som tapt, da den nylig ble funnet festet til originalmanuset av To Kill A Mockingbird. Og at hun er lykkelig over at de ansvarlige synes den er god nok for utgivelse i sin originale form.
Men den kommer ikke før i juli. I mellomtiden får vi lese To Kill A Mockingbird eller Drep ikke en sangfugl en gang til. For den er et mesterverk.
Raseskille
Vi er i småbyen Maycomb i Alabama en gang på 30-tallet, og raseskillet er kraftig og dominerende. Den svarte familiefaren Tom Robinson blir anklaget for å ha voldtatt en hvit kvinne, og det er bare å forberede seg på dødsstraff. Eventuell lynsjing.
Men advokat Atticus Finch tar saken. Og rettssaken er bakteppet for handlingen i hele romanen som går over tre år.
Hva er det med denne boken som forfatteren kalte «en helt vanlig kjærlighetshistorie»? Ja, si det. Den er i hvert fall mer enn en helt vanlig kjærlighetshistorie. Den lille boken fanger deg fra første side og holder deg der. De morløse barna, den ferierende kameraten Dill, stakkars Boo Radley og den oppofrende, men likevel fraværende faren er selvfølgelig en viktig del av det hele. Men det er noe helt magisk ved boken, noe som fascinerer oss mer enn vanlig med oppveksten til Scout/Småen. Selv om vi er i Alabama på 30-tallet og ikke i vår egen del av verden i vår egen tid.
Og det er mer. Det er selvfølgelig språket, slangen og samtalene ungene imellom. Det er forholdet til Dill, og til broren og faren. Det er Scouts rettferdighetssans, som blir satt på prøve idet hun finner ut at Tom Robinson aldri kan ha voldtatt og banket opp den hvite kvinnen, slik han anklages for. Likevel blir han dømt, og får en trist skjebne.
Maycom = Monroeville
Nelle Harper Lee ble født i 1926 i Monroeville, Alabama. Hun var yngst av fem søsken og i barndommen observerte hun mye av den samme rasismen Scout observerer i boken. Faren hennes var jurist og forsvarte en gang to svarte menn, far og sønn, som var anklaget for å ha drept en hvit butikkinnehaver. Begge ble hengt.
Det er nok mye Harper i Scout, og selv om hun nesten aldri har gitt intervjuer, mener biografene at Dill er basert på barndomsvennen Truman Capote, som hun holdt kontakten med og også jobbet med senere i livet.
Fremdeles opptrer hun sjelden offentlig, og er svekket av sykdom. Gjennom en venn har Harper Lee fortalt at grunnen til at hun ikke har skrevet mer enn den ene verdensberømte boken er at hun ikke orket oppstyret hun ble til del etter suksessen. Før nå.
Minner
Barndomsminner. Vi har dem alle sammen. Mystikken … vennskapet … forelskelsene … den skumle naboen. To Kill A Mockingbird har alt og litt ekstra. Som dramaet med Tom, og faren som trues av hele byen da han tar saken. Som sårbarheten til de de morløse barna og farens bestrebelser for å strekke til.
Boken ble en sensasjon med én gang den kom. Det ble Pulitzer året etter, og allerede i 1962 ble den filmatisert. Med Gregory Peck i rollen som Atticus Finch, en rolle han fikk Oscar for.
Og Harper Lee ble en legende. Feiret og elsket. Og kopiert. Også på navnet. David og Victoria Beckhams tre år gamle datter heter Harper til fornavn, oppkalt etter Victorias favorittforfatter Harper Lee.
Nå kommer oppfølgeren. La oss håpe magien er intakt.
