Bår Stenvik tar oss med backstage hos Norges største skuespillere og gir oss et innblikk i det famøse skuespilleryrket.
Skuespillere har alltid vært et yrke som har fascinert. Fra det glamorøse Hollywood til de mindre indie-filmene, er denne formen for historieformidling noe som appellerer til de aller fleste. Men livet bak scenen er kanskje ikke så glamorøst som man skal ha det til. Det er hardt arbeid, lange tider og en god porsjon selvanalyse.
Bår Stenvik har fulgt seks av Norges fremste skuespillere i et helt år, og fikk god innsikt i deres metode. Til daglig arbeider han som journalist, og har tidligere utgitt flere bøker, blant annet prisbelønte Skitt. I hans nyeste utgivelse, Å bli en annen, går han bak kulissene og trekker frem de ukjente sidene ved det famøse skuespilleryrket.
Å bli en annen er en bok for alle oss som har lurt på hvordan det er å være skuespiller. Vi får innblikk i timene med forberedelse som ligger bak de få sekundene på film eller den ene timen på scenen. Fra Kristofer Hivjus Hollywood-eventyr, til Helen Vikstvedts improviserte teaterforestillinger, er dette en bok om hvordan de omformer seg til andre mennesker.
Navn: Bår Stenvik
Aktuell med: Å bli en annen (Cappelen Damm)
Hvorfor valgte du å skrive akkurat denne boken?
Skuespilleres evne til å framstille ulike mennesketyper og ideer har lenge fascinert meg, og jeg tenkte deres metoder ville lære meg mer om film og teater, men også hvordan vi generelt forholder oss til andre mennesker.
Hvordan opplevde du det året du fulgte disse seks skuespillerne?
Det var gøy å se alt som foregår utenfor scenen og kameraruten. Og jeg lærte masse både om teknikk og psykologi.
Hva overrasket deg mest om skuespillernes prosess?
Kristofer Hivju overrasket meg for eksempel da vi hadde en tilfeldig replikkveksling med en konduktør på toget. Jeg skjenket ikke møtet en tanke, men han kunne i ettertid analysere situasjonens spenninger og muligheter akkurat like presist som han gjorde med en filmscene.
Hva er den viktigste delen av en skuespillers jobb?
Her er det nok mange meninger, men det som gjorde mest inntrykk på meg var tilstedeværelsen. Å være fullstendig oppmerksom og samtidig fri i enhver situasjon. For eksempel hvordan jeg så Ane Dahl Torp og Bjørn Sundquist spille de samme scenene flere ganger i helt forskjellige tolkninger, som oppsto i samspillet der og da.
Hvilken skuespillers prosess fascinerte deg mest?
Hver var fascinerende på sitt vis, men Helen Vikstvedts metoder for improvisasjon er kanskje de som jeg kommer til å ta med meg mest lærdom fra i det praktiske livet, siden alt kunne overføres direkte til vanlige sosiale situasjoner. Ting som å ta imot innspill og videreutvikle dem, og se etter potensialet i enhver situasjon.
Hva er noe de færreste vet om skuespilleryrket?
I svært mange tilfeller vil en skuespiller bruke kroppsspråket for å si bortimot det motsatte av hva replikkene uttrykker, for å gjøre psykologien mer interessant og tilskueren nysgjerrig.
Tre egne favoritt-dokumentarbøker som du vil anbefale videre?
A Supposedly Fun Thing I’ll Never Do Again av David Foster Wallace,
Pulphead av John Jeremiah Sullivan
Spook av Mary Roach.
