Forfattere blir truet og trakassert

– Kanalene for trakassering er blitt utrolig mange flere de siste åra, sier Marta Breen. En av tre svenske forfattere har vært utsatt for trusler og trakassering, viser en fersk svensk undersøkelse.

Vi vet at det er enkelte temaer som trigger slikt hat mer enn andre, slik som innvandring, feminisme, netthets og religion, sier Marta Breen, styreleder for Norsk Faglitterær Forfatter og Oversetterforening (NFF).

En undersøkelsen som Myndigheten för kulturanalys har gjort i vårt broderland, viser at en av tre svenske forfattere har vært utsatt for trusler og trakassering. Det er neppe rosenrødt i Norge heller, tror Forfatterforeningenes ledere.

 

Frykt og selvsensur

– Det finnes ingen undersøkelse i Norge som utelukkende tar for seg forfatteres ytringsfrihet, men for et drøyt år siden ble prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge» presentert. Én av disse undersøkelsene ble ledet av NFFs egen generalsekretær Tore Slaatta. Denne viste at så mange som én av tre kunstnere av ulike årsaker opplever sin kunstneriske ytringsfrihet som innskrenket. Dette var ikke hovedsakelig basert på trusler, men mer en form for selvsensur i frykt for negative reaksjoner. 18 prosent oppga at de er blitt «trakassert eller på annen måte hemmet» i sitt arbeid, sier Marta Breen.

 

– Et demokratisk problem

Breen viser også til en undersøkelse som nylig ble gjort blant pressefolk:

– Seniorforsker Anja Landsverk Hagen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) lanserte i fjor en rapport som viser at nesten halvparten av norske journalister og redaktører har opplevd hets, sjikane eller trakassering, mens én fjerdedel har opplevd trusler. Dette er høye tall og utvilsomt et demokratisk problem. Kanalene for å trakassere er blitt utrolig mange flere de siste åra. Vi vet at det er enkelte temaer som trigger slikt hat mer enn andre, slik som innvandring, feminisme, netthets og religion. De som ytrer seg om slike felt opplever ofte at de sosiale mediene flyter over av hatmeldinger.

 

Rammer kvinner

– NFF er selvsagt opptatt av denne tematikken. Selv er jeg aller mest bekymret for de kvinnelige forfatterne med minoritetsbakgrunn. Det virker som om samtlige av disse stemmene har opplevd grove trusler av ulikt slag. Mange risikerer også å bli forfulgt og overfalt, sier Breen og legger til:

– I Fritt Ords rapport om ytringsfrihet (2014) kom det fram at kvinner er mer utsatt for den typen sjikane som går på kjønn, kropp og seksualitet. Vi tenker gjerne på slik hets som et nytt fenomen, men meningssterke kvinner har alltid opplevd dette. Etter at det ikke lenger ble akseptert å trakassere kvinner i lederartikler og aviskommentarer, trodde man kanskje at disse holdningene var borte. Men så kom internett – og alt ble synlig igjen.

 

 

Løvåsen

Sigmund Løvåsen: – Forfatterne må melde fra om trakassering.

 

 

Betente saker

Forfatterforeningens leder Sigmund Løvåsen mener dette helt klart er noe mange norske forfattere utsettes for, men mistenker at problemstillingen nok er enda mer aktuell for faglitterære forfattere enn for hans egne medlemmer:

– Vi har ikke tall på dette, men jeg vil anta at det i større grad skjer når forfattere ytrer seg i offentligheten om politiske betente saker enn på grunn av skjønnlitterære bøker de har skrevet. Kanskje også i større grad ved utgivelse av sakprosabøker om temaer som vekker sterkt engasjement. Amal Aden er ett eksempel. Men vi har ikke gjort undersøkelser om dette, og heller ikke fått mange meldinger fra forfattere om dette, så vi kjenner ikke til omfanget eller hvilke type forfattere dette rammer. Ingvar Ambjørnsen er en av forfatternes som har fortalt om trusler knyttet til bokutgivelser, forteller Løvåsen.

 

– Håper forfattere melder fra

Sigmund Løvåsen viser til rapporten «Når kunstnere vurderer ytringsfriheten i Norge, anno 2014»:

– Der svarer 16 prosent av forfatterne at de er blitt « … trakassert eller på annen måte hemmet» når de har opptrådt på vegne av spesielle grupper» Om de har blitt trakassert på grunn av sitt virke som forfattere eller i andre sammenhenger kommer ikke frem. Det er også usikkert om tallet er høyere enn for andre yrkesgrupper og vi vet ikke hvor alvorlige disse hendelsene er, sier Løvåsen, og legger til:

– Vi har ikke diskutert dette i Forfatterforeningen de siste årene og har ikke planer for en liknende undersøkelse som den som er gjort i Sverige. Men vi håper forfattere melder fra til oss om slike hendelser, slik at vi kan danne oss et bilde av hva som skjer.

 

Skal samarbeide med PEN

Marta Breen og NFF søker et bredere samarbeid for å ta tak i disse problemstillingene:

– NFF er i ferd med å styrke sitt samarbeid med norske PEN, både med tanke på å sikre ytringsfriheten til sakprosaforfattere internasjonalt og her hjemme. Vi har også inngått et samarbeid med flere aktører for å undersøke hvordan vi best kan møte behovene til forfattere i Norge med et annet morsmål enn norsk.

 

 

-- annonse --