LYRISK: Truls Horvei har skrevet en diktsamling som gjør en godt å lese.
– Det å lansere bok i disse dager er ikke enkelt, sukket nylig journalist og versemaker Truls Horvei i sitt eget organ, Haugesunds Avis. Horveis seneste diktsamling, Frostskrift utkom i slutten av februar, men den planlagte lanseringsturneen har etter den tid selvsagt måtte blitt kraftig barbert.
Det er tre år siden Horvei sist utga dikt, da den svært personlige Fars stemme som var skrevet med utgangspunkt i hans egen fars tiltagende demens. – En nydelig liten diktsamling fylt med øm, real og varstemt poesi, skrev vi den gang. Lignende superlativer blir å hente fram til årets samling.
Truls Horvei:
Frostskrift
KapAbel
69 sider
Frostskrift tar i hovedsak pulsen på noen måneder i 2018, i overgangen mellom vinter og vår. Diktene handler samtidig om et langvarig forhold og om barnebarn. Dette er dikt til å kunne kjenne seg igjen i, vers fra en påske hvor snørike døgn og yr løvetann var det som hadde fokus. Med dette blir Frostskrift trøstende å hente fram nesten som en minnebok, til årets fremmende vår.
Horvei er som alltid konkret i sin poetiske tilstedeværelse og billedbruk. Det er intet anstrengt over diktene, men en ærlig og upretensiøs likeframhet som berører leseren.
Diktene gjør godt å lese.
Ett eksempel er et dikt fra tidlig april det året:
Skare på vei nedover sporet
farvel til Kvamskogen
en heim i fjellet med
hytter campingvogner alpinanlegg
og løyper rett til fjells
der vinden napper i kinnet
og guddommelig finvær har skint
i dagevis for hordalendinger
og villfarne turister
tilbake til hverdagen
rusle inn døren til april med et annet lys
hestehov og hvitveis som snart skyter
fram i skogteppet
før det skal jeg vaske ansiktet i snø
bade i solstråler som stikker i pannen
som glasskår
Et annet kjennetegn ved poeten Truls Horvei er mild melankoli, men diktenes nærvær er samtidig så virkelig og håndgripelig at han aldri faller i det sentimentale. Musikkens gjennomstrømmende betydning må vi ei heller glemme å nevne. Her et dikt til å vise begge.
Den dagen i mars da Wholy Martin
tolket Cohen i en sal der folk sto langs
veggene som fugler i bur, røsten
som skar dype rifter i luften
Suzanne, Famous Blue Raincoat
husker du da vi hørte gamle Leonard på Koengen
ydmykheten hans, sangene du spilte for meg
i 1977, det året vi traff hverandre
tenk å være i et buddhistisk tempel
noen uker
skrive haiku mens månen er ikke annet
enn en måne over fjellet
