Fars stemme

Truls Horvei

Lyrisk: Truls Horvei har skrevet en nydelig diktsamling.

Foreldre kan langsomt forvitre og bli borte, uten å falle fra. Da forfatteren Truls Horveis pappa ble dement, tvang det seg fram refleksjoner om hans far og deres ikke ikke helt enkle relasjon. Tanker om oppvekst og alderdom. Det dikteriske resultatet finne du i den helt ferske diktsamlingen Fars stemme (Wigestrand Forlag).

Truls Horvei (f. 1957) er ikke redd for å være personlig, men han skriver på en stillferdig, likefram måte som skaper nærhet og samfølelse mellom dikt og leser. Selv sier Horvei: – Noe program som forfatter har jeg ikke, bortsett fra at jeg ønsker å løfte på hverdagene, spre noen metaforer og bilder til lesere og drysse mild melankoli utover verden.

Boka starter med poetiske familebilder fra tidlig barndom og oppvekst. Noen lykkelige, andre såre.

Klager sjelden på rocken som pipler gjennom
gutteromsveggene
han skryter til kompisene at far liker
Dark Side of the Moon
de som har fedre som hører på Bobby Bare og Jonny Cash

Den siste delen av samlingen dveler rundt pleiehjemmet, fars glemsel og «hodets villnis»:

Noen ganger fyller søster
dagligstuen med trekkspillmusikk
far og mor danser bortover parketten

 

som et ungt brudepar på et Chagall-maleri
tiden ler bak døren og alderdommens
grå ugle tar pause

 

en dag spiller hun på rommet hans
far stemmer i julesanger
gjemt bak i hodets villnis
og hvithårete vidder av minner

Til slutt tar vi med samlingens vemodige avsluttning:

Jeg finner fars fotografier
blant bøker og skrot
håndkolorerte minner bleke brudebilder

 

og dias der ansiktet hans trer fram
de sterke armene det tøffe gliset hårsveisen
alt han engang var

 

hvis jeg legger portrettet mitt ved siden av hans
blir vi nesten som brødre
han den yngste jeg glir sakte ut av bildet
på min egen vei

I sin åttende diktsamling har Truls Horvei igjen lykkes løfte hverdagen og drysse ut mild melankoli. Litt av den samme type stemning som hans byfelle Stig Holmås tryller fram i sine beste stunder. Fars stemme er fylt med øm, real og varstemt poesi.

Rent ut en nydelig liten diktsamling.

Truls Horvei, Fars stemme, dikt  (Wigestrand Forlag, 2017)

Les også: Når far forsvinner

-- annonse --